Nei, Amazonas er ikke jordas lunger.

Nei, det er ikke trivielle naturlige endringer som kloden hoster og harker gjennom nå.

Nei, korrelasjon er ikke det samme som kausalitet.

Nei, ingenting fikses, gjøres eller ordnes uten at noen fikser det, gjør det, ordner det.

Nei, man skal ikke bare jatte med og ikke stille spørsmål ved alt man leser eller hører.

Nei, det er ikke bra å ha fest i toppetasjen, hvis de i første etasje dævver.

Nei, det er ikke bra å få det bedre nå, hvis det blir verre til slutt.

Nei, stopper man ikke opp, så ruller alt bare videre. Kanskje til og med til det er for sent.

Nei, noen andre ordner ikke opp. Det er ikke alltid det finnes «noen andre». Det må være deg og meg.

Nei, det er ikke bare befolkningsvekst som skal være grunnlaget for byen vår, skatt er!

Nei, uten økte verdier, ingen økt skatt. Uten verdi skapt, ingen skatt skapt. Ingen penger ut, uten penger inn.

Nei, mange nye næringslokaler vil ikke gjøre at Drammen automatisk får flere riktige, gode, lange og verdifulle arbeidsplasser

Nei, vi kan ikke leve av å være konsulentrådgivere, massører eller politikere for hverandre.

Nei, mangel på kompetanse, konkurransekraft eller idéer er ikke problemet, manglende evner til å skape verdier av det er.

Nei, det løser ingenting at vi har hævvevis av frokostmøter, seminarer, meetups og Friday fuckups i håp om at at noen kanskje skal møte noen som kanskje noen gang skal prate sammen og gjørra no’.

Nei, arbeidskraft er ikke billigere i Østen – i hvertfall ikke skaperkraft.

Nei, det er ingen grunn til at vi ikke skal klare å skape og bygge eksportrettede, høykompetente internasjonale arbeidsplasser i Drammen. Det skal vi vise deg.

Nei, starter man ikke opp nye bra ting som er bedre enn de gamle ting, så stopper alt opp.

Nei, noen andre ordner ikke opp, det er ikke alltid det finnes «noen andre». Det må være deg og meg.

Nei, Marienlyst-området er ikke Drammens svar på Frognerparken og ser jaggu ikke ut til å bli svaret på noe som helst – ett skritt tilbake blir ikke alltid to skritt frem.

Nei, det er ikke så viktig hvor mange som så åpningen av bybrua med klipping og knytting av bånd i 1936 – hvis det ikke er noe bru eller bånd i 2036.

Nei, vi kan ikke måtte ha hyppige fakkeltog og tidenes brølekor for at folk skal nå frem til de folkene man har valgt til å holde fakkelen sin eller brøle for seg.

Nei, vi kan ikke levere én lottokupong med umulige garderinger og uklare odds i ei bu hvert fjerde år og så vente uten stemme til neste gang. Til det har vi fotball-VM.

Nei, det er ikke slik at det kanskje lenger er riktig at man bare har én stemme per person per valg - og ingen stemme imellom. Det var kanskje riktig i 1884.

Nei, endrer man ingenting, fortsetter det bare som før.

Nei, noen andre ordner ikke opp gammelt rot. Det er ikke alltid det finnes «noen andre». Det må være deg og meg

Nei, det er ikke slik at det vi er redde for er svenske tilstander. Tilstandene er amerikanske og har eksistert så lenge at det er skrevet bøker (for hånd) om dem.

Nei, den amerikanske drømmen finnes ikke mest i Amerika, den finnes her – i Norge. Se bare på meg.

Nei, innvandring er ikke problemet. Manglende evne til å skape verdier av det er.

Nei, kriser er ikke et problem. Det er et ansvar. Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.

Nei, det er ikke slik at samfunn med høy grad av mangfold presterer dårligere enn de med lavt mangfold. De som skaper verdier presterer. De som mangler verdier presterer ikke.

Nei, det er ikke slik at alle stamtavle-nordmenn gjør det bedre, eller er bedre for landet enn alle tilkommende.

Nei, det er ikke verre at noen fra et annet sted bruker hodeplagg hver dag som likner på det din oldemor brukte, enn at du vil bruke det på 17. mai.

Nei, det er ikke noe bedre at kvinner undertrykkes i enkelte land enn at barna våre fra de er små mates med american angry-rap om at damer er verdiløse.

Nei, Nei, Nei. Ting er ikke nødvendigvis sant bare fordi mange gjentar det.

Nei, «noen andre» rydder ikke opp i hodene våre. Det må være deg og meg

Nei, jeg er ikke en sånn som sier nei til alt. Jeg sier ja til alt jeg ikke sier nei til.

Noen ganger så sier jeg ja først, så sier jeg nei.

Noen ganger sier jeg først nei … og så lander jeg på «okei da».

Ja, ja, nei, nei – ja. Sånn er det. Og sånn syns jeg flere burde være. Altfor mange sier bare nei. Eller ja. Men aller flest sier faktisk ingenting. Uten at jeg egentlig forstår hvorfor – taushet er vel mer ull og tull enn gull.

Men sånn er det altså blitt. Noen har kanskje blitt med i en klubb da de var unge, og for å fortsatt kunne være med i klubben sin må de si ja når de kanskje vil si nei. Eller nei når de egentlig vil si ja. Andre vil ikke være med i noen klubb – og sier derfor ingenting. Og det at såpass mange sier ingenting. Det er faktisk ikke ingenting.

Nei, jeg er ikke ekspert på alt mulig rart. Jeg kan ikke alt bedre enn deg. Men jeg grubler mye på mangt og mener en del om mye – og er ikke redd for å kaste i meg eller fra meg noen «fire balls». Så kanskje jeg skal spaltistere (det ordet fant jeg opp nå) litt her fremover.

Det er så mange ting jeg mener noe om – men jeg får prøve å skrive om én ting av gangen – fra og med neste gang. Da kan vi kanskje tenke høyt om dem sammen i lag, sånn at jeg finner ut om jeg tar fullstendig feil - da øver vi på det som jeg tror er den viktigste muskelen for samfunnet fremover - å reflektere, som nesten er det diagonalmotsatte av refleks.

JA! Slik vil jeg bidra til at så mange hoder som overhodet mulig får øvd seg på å holde seg kalde – og kanskje da bli flinkere på å skille mellom korrelasjon, kausalitet, smart, interessant, skummelt, farlig, ufarlig, naivt, dumt, feil, slemt ... og godt.

Men jeg klarer ikke velge hva jeg skal skrive om, så kanskje du kan velge for meg?

Ja, for det er ikke «noen andre» som bestemmer for oss. Det må være deg og meg <3

Hva vil DU at jeg skal skrive en spalte om?

OM SPALTISTEN: Satvir Singh Parmar er, foruten å være en sønn av India, et Lotto-barn av Drammen. Historien er: Avisbud, sokkestryker i Maudal Strømpefabrikk, Cand. Scient. Fysikk, Laban- og Stratossjef i Orkla, konsulent i McKinsey og innovasjonssjef i Eltek. Han er svært opptatt av at landsmoder Gros utsagn «det er typisk norsk å være god», ikke bare betyr å være best – men både snill og flink. I dag er han CEO i Virinco Technology og en ihuga industridrømmebygger. Han er dessuten overbevist om at Drammen igjen kan bli en internasjonalt rettet businessby. Han skriver her i dipr.no som privatperson.