(Advarsel: Nå følger et litt langt innlegg, men det er for viktig til å la være.)

Kanskje blir du lei deg, eller litt redd, når du leser alt det kjipe folk kan slenge fra seg på nett. Kanskje er du LGBTQ+ selv, eller kanskje du lurer på om du kan være det? Kanskje er det venninna di, kompisen din, eller en i familien din som er LGBTQ+? Eller kanskje det nettopp er en venn, venninne, en av foreldrene dine eller noen andre du kjenner godt som sier de tinga som gjør deg lei deg eller redd for å si høyt til noen at du er skeiv, trans, bi, pan, ace, eller noen av de andre bokstavene som pleier å gjemme seg under markøren +?

Se rundt deg på Pride og les i dette nummeret av dipr.no.

Vi er mange flere som heier på kjærligheten og mangfoldet enn dem som strør om seg med kjipe kommentarer. Aldri har det vært SÅ mange som har gått - og sett på paraden i Oslo det var i år. Aldri har det vært så mange Pride-markeringer rundt i hele Norge som i år. Og for første gang har vi et eget Pride i Drammen!

Og veit du: Jeg tror mange av dem som sier sånt aldri hadde sagt det om de hadde visst det var deg de snakka om. At du blei lei deg.

Selv om noen kanskje mener det de sier, tror jeg oppriktig at mange ikke skjønner rekkevidden av orda sine Jeg tror og håper at noen av de som legger ut sånne ting på nett hadde stått opp for- og beskytta vennen sin eller barnet sitt om de hadde visst at de kjente en som blei ramma av orda deres.

Så om du tenker at det er deg de slenger dritt om, vit at:

Om du er lesbisk, homofil eller transvestitt (eller en av de andre bokstavene i regla). Om du stemmer Frp eller Rødt. Om vi diskuterer så busta fyker, eller er enige om alt. Om du er tjukk eller tynn, tror på én gud eller mange, eller ikke tror på noe i det hele tatt. Om du spiser bacon eller er veganer. Om du har mye eller lite melanin i huden. Om du er deppa eller glad, er utadvendt eller litt reservert, om du liker metall eller hiphop, gamer eller sparker ball. Om jeg kjenner deg mye eller lite, eller ikke i det hele tatt:
Du er god nok. Akkurat som du er.

Og så til alle oss voksne:
Oss som egentlig er helt kule med at folk er homo «og sånn». Som aldri sier et vondt ord i debatten, men kanskje ikke orker å ta til motmæle mot hatet heller. Som lurer på hva greia er med at alle fyller Facebook med regnbueflagg og enhjørninger som promper glitter og regnbuer? Hva er vitsen, når det bare er et bilde på FB, lissom? Er det ikke litt som å skrive en status om «å tenne et lys» mot krig og nød?

Visste du at 1 av 10 nordmenn sier at de grøsser når de tenker på homofile menn? Og at 20 prosent av oss sier vi er skeptiske til å få et skeivt barn?

Altså. Noen grøsser bare av å tenke på en homofil mann.

Tenk om du var en ungdom som akkurat var i ferd med å finne ut at du er skeiv; Ville ikke du uroa deg for om akkurat dine foreldre var blant de 20 skeptiske prosentene? Eller den som grøsser av å tenke på homofile menn?

Nettopp derfor er det viktig at vi alle støtter opp om Pride. At vi viser ansikt, går i parade og at vi skifter den rammen på profilbildet vårt på Facebook.

For enten du er en forelder, kjenner en ungdom, jobber med barn eller ungdom, eller er en ungdom selv. Eller kanskje du jobber som politi, lege, lærer, rådgiver eller helsesykepleier? Eller er du trener på et idrettslag for ungdom eller leder en speidertropp? Om du har et pridemerke på profilbildet ditt eller et regnbueflagg hengende ved døra kan det merke deg som en trygg voksen. En de kan snakke med om det som føles som det vanskeligste i verden når de står der med hjertet sitt i henda…

Du veiver ikke med flagg for å vise at du er trendy og kul, men for å vise at du er åpen, trygg og tolerant!

Så til deg igjen, du som er ung og har oppdaga at det finnes et eller flere ord som beskriver nettopp deg. Ord som speiler den du er, hvem du elsker og hvor du hører til, som gir trygghet, spenning og sommerfugler, men som kanskje ikke helt tør å si det høyt til venner eller familie helt ennå:

Du har rett til å være den du er og elske den du elsker. Det finnes hjelp. Det finnes alltid hjelp, selv om det ikke er så lett å finne den.

Du kan ta kontakt med FRI, Kors på halsen, SOS Kirkens Nødhjelp og mange andre. Syns du det er vanskelig å finne fram, kan du snakke med helsesykepleier eller noen andre du stoler på. Eller du kan sende meg en PM.

Demokratiet blir sterkere - og samfunnet vårt bedre med deg i det. Ikke la noen fortelle deg noe annet!

Og om foreldrene dine tilhører den fordomsfulle 20-prosenten, vil jeg alltid heie på deg, stå med deg, kjempe for deg og være glad i deg.

Vi skal gå i Drammenspride sammen. Og tør du ikke gå selv, så skal jeg gå for deg.

Klem fra Rina

(Og er det en + jeg ikke har nevnt eller oppdaga, må dere gjerne komme og presentere dere for meg. Dere er hverken gjemt eller glemt.)

OM SPALTISTEN: Rina Kamilla Yamamoto jobber med demokrati, medborgerskap og ungdomsmedvirkning i Buskerud fylkeskommune. På fritiden er hun leder for Redd Barna Drammen. Hun bor i et fredet hus i Tollbugata, gamle Strømsø Børneasyl, og ELSKER Tollbugata: «Folk synes nok jeg mener mangt om mye, men egentlig kan det oppsummeres med at jeg er mot det som dreper mennesker eller ødelegger den jorda vi bor på»