Valgresultatet i Drammen ble som forventet:

Ingen partier eller klassiske blokker er store nok til å danne flertall.

Valget har tre vinnere: Miljøpartiet de Grønne, Senterpartiet og Nei til Bomring.

De tre partiene er inne i Nye Drammen med fem representanter hver.

Alle de tre partiene er blokkuavhengige.

Den blokken som klarer å vinne to av ‘femmer-partiene” over på sin side, vinner både ordførerkjedet og halve kongeriket.

Det som skjer nå, er mest sannsynlig det som alltid skjer. De to store partiene (ja, de er fortsatt størst), Høyre og Arbeiderpartiet, danner tyngdepunktet i forhandlingene på hver sin side.

Målet er en avtale som binder opp partiene på visse saker og avgjør hvem som blir ordfører og får de andre ledervervene.

Aps naturlige samarbeidspart i Drammen er SV. Vi må anta at Rødt også finner sin plass her. Denne blokken har da til sammen 19 representanter. De trenger altså 10 til for å danne flertall.

Høyresidens tradisjonelle grunnlag i Drammen har vært Høyre, Frp, KrF og Venstre, som til sammen har 23 representanter. Hvis de finner sammen igjen, trenger de altså seks representanter til for å danne flertall.

Det betyr at både Høyre og Ap trenger å få med seg to av de tre blokkuavhengige partiene for å få til et styringsdyktig flertall.

Skal vi dømme ut fra det som er sagt og skrevet før valget, er det Ap som har de beste kortene inn i forhandlingene.

MDG har vært tydelige. Ståle Sørensens ønsker seg først og fremst et samarbeid på rødgrønn side. Han har også markert for all verden at tilliten til Høyres ordførerkandidat, Fredrik Haaning, er tynnslitt etter at Haaning & co trakk seg fra bypakka.

Sp har ikke sagt noe høyt om side. Men de har et partiprogram i Drammen som gjør det lett å plassere dem nærmere en Ap-MDG-konstellasjon enn en blå blokk. Det er antakelig ingenting i Sps program som ikke er spiselig for Ap. Det har også et grønnskjær som plasserer dem nærmere MDG enn bomlista.

Nei til Bomrings veivalg er vanskelig å forutsi. Både Høyre og Ap har gått til valg på at det ikke skal bli noen bomring i Drammen de neste fire årene. Dermed er Saken med stor S i utgangspunktet ikke på forhandlingsbordet. Bomlista har en god blanding av tidligere Ap- og Høyremedlemmer. De kan bli en vanskelig alliert. Bomlista er forankret i en protest mot bommer, men har et begrenset politisk program utover dette. Det kan bli krevende å holde dem sammen i alle enkeltsaker de fire neste årene.

Så er det et par usikkerhetsfaktorer vi ikke skal se bort fra.

Frp og Høyre har en lang historie med samarbeid i «gamle Drammen». Den siste tiden har de ikke vært gode busser. Ulf Erik Knudsen og Frp kommer ikke til å sette seg ved forhandlingsbordet uten krav.

Venstre, med sin enslige svale Anders Wengen, ser ikke ut til å få avgjørende vekt. Men det er greit å merke seg at Venstre har samarbeidet med MDG, Sp. SV og Ap i fylket i perioden som var. Det er slett ikke sikkert Venstre vil havne i en blå blokk i denne perioden. Spesielt ikke om Nye Drammen Høyre må bli enda blåere for å tekkes Frp.

Nå handler det ikke lenger om politikk og programmer. Nå handler det om å ha den beste forhandleren. Og viljen til å strekke seg.

Vil for eksempel Fredrik Haaning gi fra seg ordførerkjedet for å bli sittende med makten i Drammen? Kan Ap forene MDG og Sp i spørsmålet om vei og transport uten at noen av dem taper ansikt overfor egne velgere?

8. oktober møtes Nye Drammens folkevalgte for første gang. Da bør forhandlingene ha munnet ut i en slags avtale.

Det store, og spennende spørsmålet for alle som bor i Nye Drammen, er om flertallet klarer å sette sammen en plattform som bærer i fire år. Eller om vi står foran fire år med sak-til-sak-politikk.

Det som har preget politikken i «gamle Drammen» de siste årene, er nettopp mangel på forutsigbarhet - og omkamper.

Det er lov til å håpe at 8. oktober kommer med bedre nyheter. Det ansvaret bør hver og en av de 57 nye drammenspolitikerne føle.