Søndag 18. august la bystyremedlem og Høyre-politiker fra Drammen, Havva Ince, ut en valg-appell på en lukket Facebook-gruppe. Den ble skrevet på tyrkisk.

Etter å ha fått tre ulike oversettelser i hus, konkluderer jeg med at hun sier noe slikt som:

«Kjære brødre med tyrkisk bakgrunn. Jeg står på Drammen Høyres valgliste på 14. plass. Jeg har fire års politisk erfaring. Disse fire årene har gitt meg god politisk erfaring. Til tross for at jeg anser disse fire årene som lærlingeår, er jeg av den oppfatning at jeg har gjort en god jobb. Dersom jeg blir valgt inn i bystyret igjen, er jeg trygg på at jeg vil gjøre en enda bedre jobb på bakgrunn av erfaringene jeg har tilegnet meg og selvtilliten jeg har fått. Det jeg har fått utrettet på fire år: Jeg har prøvd å representere vårt Tyrkia på best mulig måte på alle arenaer og i alle miljøer. Av den grunn er jeg blitt en skyteskive og man har forsøkt å få meg til å tie. På grunn av min tro på rett og rettferdighet har jeg ikke bøyd av for noen og kjempet det jeg har maktet for det jeg har trodd på og som jeg høylydt har gitt uttrykk for. Ingen må tvile på at jeg skal fortsette å kjempe på samme måte dersom jeg blir gjenvalgt. Noen eksempler på dette: Da media prøvde å presse en tyrkisk politikerkamerat ut med den begrunnelse at han var medlem av MHP, var jeg av de få personene som forsvarte ham og forsvarte MHP. Fordi jeg ga uttrykk for at MHP hadde frigjort seg fra sin mørke fortid og blitt valgt inn i parlamentet på lovlig, demokratisk vis, ble jeg skyteskive for noen krefter. Dessuten kjenner alle som kjenner meg til kampen jeg kjempet alene for å vise FETÖ-organisasjonens sanne ansikt overfor det norske folk, og de som ikke kjenner meg kan søke det opp på internett. Et prosjekt jeg har hatt suksess med og som jeg er stolt over at jeg fikk gjennomslag for, er at 50-årsjubileet for tyrkisk innvandring til Drammen skal feires med stor festival, og at jeg fikk bidratt til at dette får plass i byarkivet. Et forslag jeg fremmet om dette tema fikk støtte av ordføreren, og i nær fremtid skal dette prosjektet ved bidrag fra våre tyrkiske foreninger settes ut i livet gjennom stor organisering. Jeg er veldig glad for at jeg får bidratt til at et historisk prosjekt gjennomføres. Det jeg ønsker å jobbe videre med i bystyret: Dersom jeg blir valgt, vil jeg jobbe for at en gate eller en park får tyrkisk navn. Dette vil jeg gjøre med støtte fra mitt parti. Jeg skal legge frem et prosjekt i bystyret, et prosjekt jeg har utarbeidet om hjemmeværende kvinner som vil ut i jobb»

En klassisk valgtale på de fleste vis. Men det er to ting som gjør at denne appellen problematisk.

Det ene er at Ince tydelig signaliserer at hun representerer «vårt Tyrkia» i Drammen bystyre. Det er overordnet for henne, i alle fall i dette forumet.

Det andre er at hun fremhever sin kamp mot FETÖ-organisasjonen i Norge. FETÖ (Fethullah Gülens terroristorganisasjon) er tyrkiske myndigheters betegnelse på Gülen-bevegelsen. Inces bruk av begrepet FETÖ er en sterk språklig og politisk markering. Det er et begrep som brukes av tilhengerne av Erdoğan og partiene som støtter ham, altså AKP og MHP.

Om Ince har klarert sitt utspill med ledelsen i Drammen Høyre, vet jeg ikke.

Havva Ince har også tidligere brukt samme Facebook-gruppe til politiske budskap. Da handlet det også om Gülen-bevegelsen. Jeg var en av dem i media hun var sint på. Som politisk redaktør i Drammens Tidende frontet jeg og jobbet tett med saken om Tayfun Candogans dobbeltrolle - som MHP-medlem i Tyrkia og Sp-politiker her. Candogan trakk seg i desember 2016. Han er nå tilbake på listen og på stand for Senterpartiet i Drammen.

Den gang var Ince Ap-politiker (hun het Cukurkaya til etternavn).

Hun oppfordret alle tyrkere i Drammen til boikott av Drammens Tidende. Hun mente at avisen og jeg rettet falske anklager mot tyrkiske foreninger. Motivasjonen vår skulle være å vri søkelyset vekk fra Gülen-bevegelsen i Norge.

Drammen Ap markerte tydelig at de ikke ønsket seg en slik atferd. Beskjeden til Ince var: «Beklag eller meld deg ut!».

Hun meldte seg ut.

17 måneder senere meldte Havva Ince seg inn i Høyre.

Nå fortsetter hun altså med å blande det ultranasjonalistiske MHP og Gülen-bevegelsen inn i den lokale valgkampen. Denne gang som Høyre-politiker.

«Vi må ha en tyrker på lista», ble det en gang sagt.

Personen som fortalte meg dette, må forbli anonym. Vedkommende er født i Tyrkia og medlem av et lokalt partilag. Partiet manglet «en tyrker på lista». Og det måtte partiet ha for å vinne i Drammen.

Det bor mange mennesker med tyrkisk opphav her. Det er selvsagt at det skal stå tyrkiske navn på valglistene.

Men - jeg tror Høyre, Senterpartiet og alle de andre partiene i Drammen på lang sikt er tjent med å stille samme krav til alle sine medlemmer, enten de er i menigheten, i idrettslaget eller i en tyrkisk organisasjon.

I kommunestyret jobber du for Drammen. Ikke Tyrkia. Ikke Erdoğan. Ikke Solberg eller Konnerud Idrettslag heller, for den sakens skyld.

Det er selvsagt ikke bare minoritetsmiljøene i Drammen som har lukkede rom. Her, som alle andre steder, har vi mange miljøer med stor påvirkningskraft utenfor politikken. Idretten i Drammen har ord på seg for å være sterk. De siste årene har det vært en mer og mindre flåsete debatt om potensen i den private herreklubben St. Olavs og båndene til Høyre. På nasjonalt nivå er de sterke båndene mellom fagbevegelsen og Ap stadig oppe til debatt. Høyres valgkampdonasjoner fra rike onkler likeså.

Det er mye å jobbe med for å sikre partienes tillit og troverdighet. Ingen tvil om det.

Men da må vi vite at problemstillingen eksisterer.

Mange minoritetsmiljøer blir dobbelt lukkede når kommunikasjonen foregår på et annet språk og i fora jeg knapt vet om. Det krevende, nesten umulig, for meg som journalist å henge med.

Det foregår valgkamper i valgkampen og politikk i politikken.

Det tok Drammen Arbeiderparti konsekvensen av i desember 2016.

Arbeiderpartiet har erfaring med slike valgkamper i valgkampen. De har, og har hatt, mange politikere med minoritetsbakgrunn i sine rekker. De ble tatt på senga av det som ble kalt et «innvandrerkupp» i 2003, og fikk den såkalte valgfusk-saken i fanget i 2007.

Derfor var det ikke så rart at Ap ga en så tydelig beskjed til Havva Ince i desember 2016.

De satte et eksempel.

Det gir kanskje ikke så mange kjappe stemmer, men på lang sikt vil det forhåpentlig skape større oppslutning om demokratiet.

For hva skal andre minoritetspersoner tenke, når han eller hun ser at Drammen Høyre går til valg med en folkevalgt som arbeider for Tyrkia? Og kjemper mot gülenister i Norge?

Jeg tør vedde ganske mye på at Drammen Høyre ikke får så mange kurdiske stemmer i år.

Jeg tør også vedde på at Drammen Høyre ikke får stemmer fra tyrkere i Drammen som frykter overvåkingen fra Tyrkia - og som har andre politiske ståsteder enn det som er akseptabelt i Erdoğans Tyrkia.

Det er synd om de velgerne ikke er noe verdt for Høyre.

For de er også fremtidens Drammen.

I de tusen drammenshjem vokser det opp barn som er vant til å diskutere den politiske situasjonen i Kurdistan eller Iran over middagen. Mange av Drammens unge kan en hel masse om tyrkisk, pakistansk og polsk politikk.

Det kan gå skarpe skillelinjer i skolegårdene. «Kurder» brukes som et skjellsord.

Derfor bør Drammens partier ha en solid forståelse for disse skillelinjene. Og passe godt på at lokalpolitikken ikke blir en del av et politisk spill der den ikke hører hjemme.

Det kan umulig stemmefiskingen i de lukkede rom være verdt.

Karianne Braathen er eier, ansvarlig redaktør og journalist i dipr.no. Hun har lang erfaring som journalist og redaktør, de siste årene som politisk redaktør i Drammens Tidende. Hun har enda lenger fartstid som drammenser.