Advokatforeningen slår alarm til riksadvokaten og justisministeren. Ikke om sin egen situasjon, men om arbeidsituasjonen til motparten de møter daglig i rettsvesenet. Politi og påtale.

Advokatene bruker sterke ord: konsekvensene er «ikke en rettstat verdig og er med på å undergrave det rettssamfunn vi lever i».

«Hadde tallene vært så bra som det står i brevet fra Advokatforeningen, hadde jeg ikke vært bekymret», sa lederen for påtale i Sør-Øst politidistrikt etter han hadde lest brevet deres.

Han forteller om en situasjon der han mangler 20 stillinger for å få ting til å gå i hop.

Det er nettopp det dette handler om. Ressurser.

Ikke en politireform på avveie.

Det er kanskje en ubegripelig dårlig kommunisert reform. Navnet ‘Nærpolitireform’ var ikke egnet til annet enn å få loset reformen gjennom den politiske behandlingen

«Det er en Profesjonalitets- og kvalitetsreform, det burde vært terminologien», sa nylig avgått riksadvokat Tor Aksel Busch i sitt avslutningsintervju i fagbladet Politiforum.

Politireformen er en reform som skal bidra til en høyere etterforskingskvalitet og rettssikkerhet. Det er en reform som innebærer flere etterforskningsskritt, bedre kvalitetssikring og bedre kompetanse.

Det er en en helt nødvendig reform.

Både kriminaliteten og etterforskningsmetodene har endret seg.

Det har vært en eksplosjonsartet økning i anmeldelser av seksuelle overgrep. Etterforskningsmetodene dreier seg i større grad om elektroniske spor. Begge deler er svært ressurskrevende.

Et viktig utgangspunkt for reformen var erfaringene fra 22. juli. Høyere grad av beredskap, bedre tilgang på operative mannskaper og kapasitet har vært bærende for reformen.

Men høyere kvalitet og beredskap koster.

Politireformen er ikke en reform som gjør det enkelt å hente ut effektiviseringsgevinster. Den innebærer derimot tiltak som krever mer ressurser.

Ja, politiet har fått mer penger. Samtidig har mye av pengene gått med til å styrke Politidirektoratet med nye oppgaver innen HR, beredskap, IKT og virksomhetsstyring. Den sentrale veksten har i liten grad avlastet distriktene. Dermed er det to måter politidistriktene kan realisere gevinstkravene fra Stortinget: Holde igjen på ansettelser og utsette investeringer.

Sør-Øst politidistrikt har redusert antall jurister og sivile ansatte etter politireformen. De har økt antall politiansatte med 7 prosent. Det er ikke noe stort handlingsrom. Nærmere 90 prosent av pengene går til lønn og husleie.

Politidistriktet vårt har av justisministeren vært holdt frem som en versting i politireform-klassen.

Det er synd media lar ham få lov til å si det uten å stille ham kritiske spørsmål.

Han ønsket ikke å svare da dipr.no henvendte seg til ham for å få en kommentar til varslingen fra Advokatforeningen.

At politidistriktet vårt er en versting i reformklassen er med respekt å melde ren svada.

Et slikt inntrykk synes heller være skapt fordi både ledelse, fagforeninger og de enkelte ansatte har vært berømmelsesverdig åpne om ressurssituasjonen.

Dette handler om at politikere har besluttet en krevende kompetansereform uten at det følger med tilstrekkelige ressurser for å håndtere nye oppgaver.

Nå har politikerne to veier de kan gå.

De kan fire på kravene til kvalitet og rettsikkerhet.

Eller de kan finansiere reformen de har besluttet.