Vel overstått valgkamp!

Stillheten er i ferd med å senke seg over landet. Valgkampen er en heseblesende politisk spurt med roser, ballonger, reklame og terningkast. Sterke og bråkjekke påstander løper fra nyansene allerede før frokost.

Ble du klokere av årets valgkamp?

Den har ikke gitt meg noen gode og beroligende svar på hvordan vi i vårt distrikt skal møte de største utfordringene som ligger foran oss. Derfor er det også godt den er over.

Det politiske feltet i Nye Drammen har vært preget av protest og engasjement knyttet til bypakka som falt før sommeren. På begge sider av bommen.

Vei og transport, eller mangel på begge deler, vekker noen av de sterkeste følelsene.

Selv i gemyttlige Lier har ordskiftet tidvis vært hardt. E134 er en verkebyll for lierbygda. Ordføreren beskyldes for svik fordi hun står på at flere alternativer enn Viker må utredes og at det er eneste vei inn i Nasjonal Transportplan nå.

Infrastruktur, bygging av veier og transport av mennesker fra a til b, er og blir et stort spørsmål i vårt distrikt. Buskerudbypakka falt. Hva som skal skje nå har det ikke vært lett å forstå under denne valgkampen.

Et annet stort spørsmål som er blitt stående delvis ubesvart, er Nye Drammens demografiske utfordringer. Som vi har fortalt treffer eldrebølgen oss enda litt mer og enda litt hurtigere enn kommunene vi konkurrerer med.

Nye Drammen trenger rett og slett nye innbyggere. Ikke fordi vi som er her ikke er bra nok, men fordi vi trenger skatteinntektene, tankene og livet yngre innflyttere bringer med seg. Og ikke minst - vi trenger de unge for balansens skyld.

Nye Drammen har høy arbeidsledighet. Dette bidrar til barnefattigdommen, et annet vedvarende tema for regionen. Alle er enige om at arbeid er viktig. Det fins ingen enkle løsninger, ikke på den utfordringen heller. Men av hensyn til små og store innbyggere i Drammen, er det å få enda mer kunnskap og ta nye grep for å få folk i jobb, overordentlig viktig.

Vi skal få en helt ny kommune og et helt nytt kommunestyre vi som bor i Svelvik, Drammen og Nedre Eiker. En ny kultur skal skapes.

Og det er kanskje fint. For vi trenger en ny masterplan. Vi trenger at våre folkevalgte finner ut at noe er så viktig at de kan stå sammen om det. I gode og onde dager.

Og den planen bør henge sammen med planene som lages i Lier, Nye Holmestrand og Øvre Eiker. Løsningen på arbeidsledighet, utflytting og manglende infrastruktur stopper ikke på kommunegrensen.

Kall meg gjerne gørr kjedelig, men i en verden preget av populisme og konflikt, er det ansvarlighet og gode samarbeidstakter som har vært min personlige valgkampsak nummer én.

Jeg er jo ganske glad i Drammen. Og jeg mener Drammen trenger en stor dose politisk kjærlighet nå. Bred, samstemt kjærlighet. Det er ikke lett å få øye på den kjærligheten midt i en valgkamp. Men den er jo der et sted, langt inne i den populistiske bråttsjøen med knekkebrød og brunost, gratis skolemat og bomangst.

Det er lett å rope ut til alle de usikre, alle på gjerdet og alle de unge førstegangsvelgerne som ikke er så flinke til å bruke stemmeretten sin: «Stem!» «For all del: Bruk stemmeretten din!» «Gjør din borgerplikt!», også videre, også videre.

Som redaktør, som mor og som engasjert kverulant har jeg svingt den formanende pekefingeren mange ganger.

Sannheten er at jeg sliter med å finne frem i denne valgkampjungelen. Det til tross for at jeg har plass på første rad og et medansvar for å formidle en slags forståelse av det som skjer.

Jeg tror jeg vet hvilken stemmeseddel jeg går for i år. Jeg er fortsatt ikke helt sikker. Men jeg satser på at det faller på plass når jeg står der i det lille avlukket i Bragernes menighetshus, høytidsstemt og vaklende. Det pleier å falle på plass da. Det må det. Det er fire år til neste gang jeg kan si min noenlunde opplyste mening.

Godt valg til deg også!