Den siste kvelden med gjengen ble ikke den siste. Det ble ikke den hyggeligste heller.

Det måtte bli bybru.

Et enstemming medlemsmøte i Ap hadde gått for det.

InterCity-banen, hele Vestfold og Telemark ventet.

Det er også et nytt samarbeid på gang i Drammen. Ap, MDG, Venstre og Sp har funnet tonen.

De ser fremover nå.

Det var en ekstra munter summing i luften på dette ekstraordinære bystyremøtet i Drammen.

Bystyresalen lignet ikke helt på seg selv.

Den var ikke seg selv heller.

Salen var ribbet for minnene om det som var Drammen kommune.

Det gamle kommunevåpenet og alle maleriene av gamle ordførere hadde måttet vike dagen før helt nye politikere i en helt ny kommune inntar de samme plassene.

Borte var Lise.

Borte var Turid.

Borte var kommunevåpenet.

Igjen sto bybrua.

Den gamle bybrua.

I sakspapirene lå en ny en.

Saken var avgjort før mandagens møte. Men med en sak på agendaen og mye ubrukt taletid på tavla, skulle møtet ta tid og sette følelser i kok.

Men først skulle de snakke, ganske lenge, om det møtet egentlig handlet om: Ny bybru.

Administrasjonen fikk både mild og mer krass kritikk fra talerstolen.

Eivind Knudsen (Ap) oppfordret rådmannen og administrasjonen til å være mer tydelige på regnestykket neste gang de utreder en bru eller noe annet stort og viktig. Ståle Sørensen (MDG) gikk grundigere til verks. Han var skuffet over dagens saksutredning. Han var skuffet over saksutredningen over tid. Ulf Erik Knudsen (Frp) sa seg enig.

Høyres avtroppende gruppeleder Tove Paule (H) gikk rett i angrep. Det var tydelig at det var Ståle Sørensen som skulle filleristes fra talerstolen denne kvelden. Men det var først da han som var valgkampens ordførerkandidat, Fredrik Haaning (H), tok ordet, at ordføreren måtte frem med klubba.

Haaning sa at den kommende varaordfører Sørensen “bruker personangrep og simpel retorikk i sitt politiske spill” og at “..når det er sagt skal det mye til for å finne en mindre funksjonell varaordfører enn den Drammen bystyre har vært belemret med de siste fire årene, men jammen tror jeg ikke samarbeidspartiene som vil utgjøre posisjonen i det nye kommunestyret har klart nettopp det.”

Verken Sørensen eller sittende varaordfører Gilani lot Haaning få siste ordet. Sørensen ba om en beklagelse, men den fikk han ikke.

Den opphetede meningsutvekslingen illustrerte på mange vis de fire siste årene:

Høyres fall. Frustrasjonen. Splittelsene. Og de store, vanskelige sakene.

Det var ikke en spesielt verdig politisk avslutning på Drammen kommunes politiske liv.

Flaks da, at alle får en ny sjanse 3. desember. Da behandles blant annet rapporten fra inkluderings- og fattigdomsutvalget.

Og allerede i dag setter 57 nye politikere seg i stolene i den gamle bystyresalen. Ny administrasjon. Ny ordfører. Ny kommune. Med blanke ark og skinnende nye treflater.

Lykke til!