Julen 2019

Dagen før dagen sitter jeg i godstolen hjemme og lytter til julemusikk. En av de vakreste sangtekstene jeg vet om er det Anne Grete Preus som har skrevet. For meg er «Når hele himmelen faller ned» en julesang som kan spilles hele året. I siste verset skriver hun:

«Nå inntas jorden av en himmelsk hær

Uten bomber og granater

Tvinges hele byen i kne»

Ordene frembringer sterke bilder, for vi vet hva bomber og granater er i stand til å utrette. Hver dag kringkastes bilder av lemlestede og fordrevne mennesker i ytterste nød. Vi vet at høytiden kommer til disse også, de får bare ikke det de ønsket seg til jul; fred! Julen er for mange en tid der vi blir ettertenksomme og løfter blikket. Kanskje så langt som til «himmelen»? Når jeg lukker øynene, kan jeg se for meg Anne Grete Preus sin himmelsk imaginære hær. Den bærer ingen våpen, men har tro, håp og kjærlighet i sine hender. Kanskje må vi som lever på denne lille blå kloden langt ute i verdensrommet få hjelp av en himmelsk hær for å falle til ro? Våre fellesskap, samme hvor små eller store de er, behøver trygghet!

Det finner du ikke under juletreet. Ingen bløte eller harde pakker i fløyelsbånd og glanset papir kan måle seg med den verdi det er å høre ordene «frykt ikke» bli formidlet av «hærens» hjertevarme budbærere.

I Juleevangeliet dukker de opp:

«Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren». (Luk. kap.2)

Det høres nesten ut som mitt første traumatiserende møte med julenissen som barn. Da var det også mye lys, og en skremmende skikkelse dukket opp i stua. Jeg ble overveldet av redsel, men så var det noen voksne der som sa: «Frykt ikke»! Det hjalp å høre de ordene, og den lille gutten falt til ro i et trygt fellesskap. Jeg har ingen aning om hva du bærer med deg av krevende utfordringer inn i jula, men jeg tror ordene «frykt ikke» kan gi hjelp. Når våre rådville øyne finner hvile i et blikk som ser oss, og vi i vår oppgitthet kan kapitulere i armene til noen som tar oss imot, da kan ordene «frykt ikke» nå helt ut i våre kropper. Da kan jula komme.

Dagen før dagen er Jesu krybbe enda tom. Slik vil morgendagen for oss alle også være. For fremtiden vil alltid være det blanke arket som historien skal skrives på. Vi håper og forventer, men vet dypest sett ikke hva det er vi våkner opp til. Det vi virkelig behøver, ligger definitivt ikke under juletreet i glanset papir! Hvor vil jeg med dette? Jo, jeg tror vi trenger å høre ordene «frykt ikke» igjen og igjen. Ikke bare den ene gangen i året når juleevangeliet blir lest, men hver dag, 365 dager i året. Som prest opplever jeg at selv under de «karrigste» kår kan ordene «frykt ikke» finne godt jordsmonn om de formidles av noen som bryr seg! Jeg tror hver og en av oss kan være med i den «himmelsk hær», å bidra til at «bomber og granaters drønn» stilner i vår nestes liv. Likevel, det er et vesentlig poeng i juleevangeliet at det ikke var hæren som kom med frelse til oss mennesker, men det lille sårbare Jesu barnet.

Med disse ord ønsker jeg alle en velsignet og fredfull julehøytid!

***

Cato Thunes (57) er gift med Wenche, og sammen har de fire barn. Cato er offshoreprest og arbeider på norsk kontinentalsokkel. Han har en teologisk og sosialfaglig utdanning med spesiell kompetanse til å forstå praksisfeltet i lys av fagområder som samfunnsvitenskap, teologi, filosofi og etikk.