Advokatforeningen slår nå alarm om mangel på jurister hos Sør-Øst politidistrikt. De mener utviklingen går på rettssikkerheten løs og legger frem tall som viser det.

«Det er dessverre verre enn det», sier påtaleleder i politidistriktet.

Kjell Johan Abrahamsen er åpen om situasjonen på hans egen avdeling:

«Hadde tallene vært så bra som det står i brevet fra Advokatforeningen, hadde jeg ikke vært bekymret», legger han til.

I et brev til riksadvokaten og justisministeren beskriver Advokatforeningen i Buskerud, Vestfold og Telemark situasjonen for påtalejuristene:

«Politiledelsen i Sør-Øst politidistrikt gir klart uttrykk for et umenneskelig arbeidspress på de resterende politiadvokatene. Ledelsen beskriver en restansesituasjon som er raskt økende, uten ressurser eller muligheter for å få denne under kontroll».

'Liggetid' er et ord som brukes ofte

Politijurist Cecilie Reinskau Svorstøl har akkurat kommet ut av retten. Med nok en gammel sak. Nok en gang går det mot strafferabatt for den tiltalte. Også denne gang på grunn av ‘liggetid’. Forsvareren, advokaten på andre siden av bordet, bemerket det i retten. Han sa at han hører det ordet ganske ofte for tiden. ‘Liggetid’ var ikke noe han hørte mye om før.

Svorstøl er tillitsvalgt for juristene i Sør-Øst politidistrikt, det store og langstrakte distriktet som holder oppsyn med Telemark, Vestfold og Buskerud.

Hun har sendt brev. Hun har gått ut i media. Det er bare tre uker siden hun lekset opp for justiskomiteen.

Uten at det har hjulpet noe særlig.

Faktum er at sakene tårner seg opp igjen.

Det er ikke først gang alarmen går om sprengt juristkapasitet i det nye politidistriktet.

Høsten 2018 ble det også ropt varsku i Sør-Øst. Det var store ventelister på saker som skulle behandles. 6500 saker som hadde ventet i over tre måneder. Av disse hadde 1500 ventet i over ett år.

Den gang fikk distriktet lov til å henlegge 52 saker med kjent gjerningsperson for å få hodet over vannet.

I tillegg fikk de ni midlertidige juriststillinger. Det var stillinger som Svorstøl og kollegene oppfattet skulle bli permanente.

I mars i år var situasjonen under kontroll. Juristene nådde målene sine.

«Så kom de økonomiske realitetene», forteller Svorstøls leder, Kjell Johan Abrahamsen.

Det var ikke lenger penger til de midlertidige stillingene. Alle måtte avvikles.

«Det ble verre enn det. Jeg måtte holde 11 stillinger ledige for å balansere budsjettet», forteller Abrahamsen.

Politidistriktet manglet plutselig 20 jurister for å holde tritt med saksmengden.

Riksadvokaten ga heller ikke tillatelse til at de kunne få fortsette å legge bort saker på grunn av lav kapasitet.

Nå er saksbunkene på samme størrelse som i fjor høst. Og de vokser uke for uke.

«Det er dramatisk», sier Cecilie Reinskau Svorstøl.

Propp i alle ledd

Politijuristene synes ikke på gaten. Men de er involverte i alle fasene av en straffesak. De tar beslutninger og kvalitetssikrer. Skal saken etterforskes eller ikke? Hvem skal etterforske? Spesialister eller allround-etterforskere? Skal et lik sendes til obduksjon? Skal det gjennomføres tilrettelagt avhør? Slike avhør, for eksempel av barn, tar mye tid. Til slutt skal juristen følge hele saken i retten.  

Mangelen på jurister blir dermed en propp i alle ledd. Noen saker henlegges av kapasitetshensyn. Andre blir liggende. Kun de mest alvorlige sakene blir prioritert.

«30-35 prosent av juristene jobber med tre prosent av sakene», sier Svorstøl.

Og hele tiden vokser bunkene hos juristene. De vet veldig godt at bunkene inneholder ekte menneskeskjebner. Mange sliter med samvittighetskvaler. Spesielt gjelder det unge og mindre erfarne juristene som sliter med å få tid til å forberede seg skikkelig. Flere kolleger har sagt opp, forteller Svorstøl.

Påtaleleder Kjell Abrahamsen kjenner seg igjen i beskrivelsen Advokatforeningen og Svorstøl gir av arbeidssituasjonen til politijuristene. Når han kommer ut på gulvet til folkene sitter de med saksbunker over hodet.

«Det er krevende», sier han.

Noen lyspunkter mener han det er. Det ser nå ut til at det er midler igjen på budsjettet slik at de kan ansette noen jurister i stillingene de har stående ledig.

«Om det er tilstrekkelig, tør jeg ikke si», sier Abrahamsen.

Selv om sakene som ble henlagt ikke var de høyest prioriterte og mest alvorlige sakene, rammer mangelen på påtalejurister også noen av disse. Det får konsekvenser for folk som har vært utsatt for alvorlig kriminalitet.

I brevet nevner Advokatforeningen flere eksempler fra sine medlemmer:

I en alvorlig sak om vold i nære relasjoner stoppet etterforskningen opp. Det var utstedt et besøksforbud som ble brutt flere ganger over tid. Dette ble verken fulgt opp av politiet eller dokumentert i sakspapirene.

En voldektssak sak «ble glemt» i ett og et halvt år før den dukket opp hos ny jurist.

En voldtektsanmeldelse ble varslet henlagt uten avhør av offeret. Etter klage fra advokaten ble det gjennomført avhør sju måneder etter politiet fikk informasjon om den mulige voldtekten.

Advokatforeningen bruker sterke ord om utviklingen:

«Dette er en meget alvorlig situasjon som ikke er en rettsstat verdig, Det er også en situasjon vi mener at Riksadvokaten og Justisministeren må ta tak i med full tyngde!»

Har mistet jurister

Sør-Øst står i en særstilling sammenlignet med de andre politidistriktene. Tall fra politidirektoratet viser at antall politijurister er redusert etter politireformen.

Ved utgangen av desember 2015 hadde Vestfold, Telemark og Buskerud politidistrikter til sammen 99 juriststillinger. Fra årsskiftet ble de slått sammen til Sør-Øst politidistrikt.

Nå er de nede i under 94 årsverk.

Det er en utvikling Sør-Øst politidistrikt er helt alene om i Sør-Norge. I de andre politidistriktene har jurist-delen blitt styrket, noen steder betydelig. Hos Øst politidistrikt, som dekker Akershus og Østfold, har antall jurister økt med 20 prosent. I Oslo er økningen på 16 prosent.

I Sør-Øst er antall jurister redusert med fem prosent.

På landsbasis er det ellers bare Nordland politidistrikt som har hatt en nedgang. De har mistet ett årsverk i samme tidsrom, men har til gjengjeld en betydelig høyere både politi- og juristtetthet per tusen innbyggere enn Sør-Øst politidistrikt.

Når det gjelder polititetthet ligger også Sør-Øst på bunnen, sammen med Vest og Møre og Romsdal politidistrikter.

Sør Øst politidistrikt har altså, i motsetning til de fleste andre distrikter, redusert antall juriststillinger siden opprettelsen. Kjell Johan Abrahamsen forklarer nedgangen i distriktet slik:

«Jeg har fått det budsjettet jeg har fått. Jeg har kjemper for midler til dette. Dette er et spørsmål du må stille politimesteren. Når det er sagt sitter vi sammen i en ledergruppe. Jeg forholder meg lojalt til de beslutningene som blir fattet der.»

Han mener det er politijuristene som blir flaskehalsen i straffesakssystemet.

I politidirektoratet måler de antall politiansatte per tusen innbyggere. For å få en god og sunn flyt i straffesakene mener Abrahamsen at Politidirektoratet også burde målt antall påtalejurister.

Statsadvokaten advarte mot reduksjon

Mens politimesteren og politidirektoratet er administrativt og økonomisk ansvarlig for påtaleenheten, er det statsadvokaten og riksadvokaten som er politijuristenes faglige overordnede.

Førstestatsadvokat i Vestfold, Telemark og Buskerud, Anne Margrethe Katteland, forteller at hun flere ganger har advart ledelsen i Sør-Øst mot å redusere antall påtalejurister.

I en inspeksjonsrapport 23. januar i år skrev hun:

«En reduksjon av antall påtalejurister nå vil, etter vår oppfatning, være kritisk og man må i så fall være klar over at man tar et bevisst valg i forhold til straffesaksbehandlingen og ikke minst distriktets restanser.»

Forklaringen hun har mottatt er at reduksjonen skyldes den økonomiske situasjonen i politidistriktet.

Hun vil ta opp økonomien med politidirektoratet.

«Den høyere påtalemyndighet har som kjent ingen myndighet hva gjelder tildeling av budsjett til politidistriktene eller styring av økonomien. Dette vil være et tema på politidistriktets styringsdialog med Politidirektoratet i desember 2019. Jeg vil delta på denne styringsdialogen», skriver Katteland i en e-post.

Politijurist Cecilie Reinskau Svorstøl sukker. Og gir oss et eksempel på at juristene havner i en skvis når de er underlagt to ledelser.

«Det er ikke lenge siden vi ble bedt om å redusere antall obduksjoner for å spare penger. Samtidig fikk vi beskjed fra riksadvokaten, som har det faglige ansvaret, om at vi ikke obduserer nok. Hvem skal vi da være lojale mot», spør Svorstøl og lar spørsmålet henge der litt.

Hun mener løsningen for å sikre faglig høy kvalitet er at påtale-delen må organiseres i en egen enhet med et eget budsjett. Hun ønsker en modell som ligger nærmere den de har i mange andre land, blant annet Sverige. Det jobber politiadvokatene for.  

Her og nå har hun bare ett budskap. Hun synes ikke det er vanskelig å se hvor skoen trykker. 20 jurister er det som skal til.

«Fyll opp!», er beskjeden.

Et paradoks

Politireformen har ført med seg mange nye oppgaver og stillinger. Koordinator-roller og stillinger innenfor forebyggende arbeid. Alt på instruks fra direktoratet. Selv om Kjell Johan Abrahamsen kjemper for flere politijurister, ser han at reformen er krevende for alle deler av politiet.

«Kriminaliteten har endret seg», forteller Abrahamsen. Han er helt på linje med nylig avgått riksadvokat Tor Aksel Busch og politidirektør Benedicte Bjørnland som mener det er helt misvisende å kalle politireformen en nærpolitireform. Det er en kompetansereform.

Den nye kriminaliteten, enter det er bedrageri eller seksuelle overgrep over internett, er arbeidskrevende. Politidirektoratet utarbeidet nylig en kapasitetsanalyse. Den viser at antall arbeidsoppgaver er gått opp. Samtidig er antall etterforskere redusert.

«Dette er et paradoks», sier Kjell Johan Abrahamsen.

Advokatforeningen mener at politiet må tenke seg bedre om før de velger etterforskningsskritt som er veldig arbeidskrevende. Abrahamsen ser dilemmaet.

«De utfordrer vår arbeidsmetodikk. De mener vi er ukritiske i vurderingen av bevisgrunnlaget før vi tar slike skritt. Jeg er åpen for å vurdere dette. Det er litt tidlig å ta stilling til. Dette er nyansert og må diskuteres grundig. I Vestfold hadde vi Kristoffer-saken. Den blottla oss. På den andre siden kan vi ikke sitte og trykke på en rød knapp hele tiden. Her må vi trene oss på å prioritere riktig»

Vi har sendt en e-post til justisministeren for å be om hans kommentar til situasjonen, men har ikke fått svar.