Om morgenen setter jeg meg i bilen og kjører mot jobben. Alene. Bilen har en grov dieselmotor på rundt 200 hester. Jeg er ikke sikker på utslippstallene mine, men piggdekkene jeg bruker om vinteren hjelper ikke noe særlig.

Sønnen min tok bussen til byen for å delta i klimastreiken. Jeg smiler litt. Det er jo søtt, da.

En ulmende generasjonskonflikt spiller for mange en ukjent rolle i høstens valgkamp.

«Det ungdomsopprøret vi nå ser konturene av, kan forandre politikken og føre den inn på et annet spor.»

Det sier Dag Einar Thorsen. Førsteamanuensis i statsvitenskap på universitetscampusen i Drammen. Og lokalpolitiker i Oslo for Arbeiderpartiet.

Vi sitter sammen på et møterom på Papirbredden. Thorsen prøver å forklare de globale utviklingstrekkene. Og hvordan de vil virke inn på maktkampen her lokalt.

Men ungdomsopprøret han forteller om kjemper mot naturkreftene.

For det går en eldrebølge over hele Vest-Europa. Og nettopp alder spiller en viktig rolle i politikken. En stadig viktigere rolle. Ikke minst i Drammen.

Makten flytter seg i de eldres favør.

I Storbritannia var det de eldre velgerne som bestemte at landet skulle ut av EU. I USA ville Hillary Clinton vært president om de yngre velgerne fikk bestemme.

Utviklingen er den samme i velstående økonomier i Europa, Nord-Amerika og til dels også i Sør-Amerika og flere land i Asia. Vi får færre barn. Og vi får dem senere. Folk lever lenger. Resultatet er at antall eldre øker ganske dramatisk. Raskere enn alle andre aldersgrupper.

Det samme skjer her i drammensdistriktet.

Etter kommunevalget i 2011 har antall personer over 67 år vokst med 31 prosent. Tilsvarende vekst for personer under 45 år er kun fire prosent.

Altså, vi fikk 4950 velgere over 67 år på de åtte årene. Til sammenligning fikk vi kun 2046 flere velgere mellom 20 og 44 år. Disse tallene gjelder Drammen, Lier, Nedre Eiker, Svelvik og Sande.

«Folk blir jo stadig eldre. Det er en konsekvens av at vi står midt oppe i en eldrebølge», sier Thorsen ganske tørt.

Faktisk er det dessverre slik at eldrebølgen treffer drammensregionen kraftigere enn andre kommuner vi ønsker å sammenligne oss med.

Det vil si, vi blir ikke eldre enn andre vi som bor her. Vi får ikke færre barn enn andre heller.

Det er bare det at kommuner som Tønsberg, Skedsmo og Lørenskog har høyere vekst av folk i alderen 20-44.

Et ferskt notat om befolkningsutviklingen i Viken og Oslo forklarer hvorfor. Drammensregionen taper konkurransen om innflytterne.

Randkommunene rundt Oslo konkurrerer nemlig om småbarnsfamiliene som flytter ut av Oslo for å etablere seg. Drammensregionen klarer ikke hevde seg i denne konkurransen.

Dermed får vi en sterkere aldring. Og den politiske makten flyttes i de eldres favør.

Det er ikke bare andelen eldre som øker. De eldre er også bedre representert på demokratiets mange arenaer. For eksempel er folk over 45 år flinkere til å bruke stemmeretten sin. Ved siste lokalvalg stemte under halvparten av de stemmeberettigede under 45 år i Drammen kommune.

Nærmere 70% av dem over 45 år stemte.

Og for å ta en liten avsporing, 45 år er en interessant alder.

Det var der grensen gikk i Storbritannia. Flertallet av de under 45 år ønsket å bli i EU, de over 45 stemte for Brexit.

Det er ikke bare velgerne som blir eldre. Politikerne blir også det.

Flere av partiene her i distriktet stiller med ganske mange eldre kandidater. Ta for eksempel Høyre. Partiet som ved de to siste kommunevalgene har fått flest stemmer i vårt område.

Ved en meningsmåling før sommeren lå Høyre an til å få 15 representanter til bystyret i Nye Drammen. Dersom de 15 som står øverst på listen faktisk blir valgt inn, vil Høyres gruppe ha en medianalder på 59 år.

Altså kan halve bystyregruppen til Høyre bestå av politikere over 59 år. Det er en kraftig overrepresentasjon i de eldres favør.

Når vi ikke får fornyet befolkningen gjennom innflytting eller fødsler, øker aldringen. Dette får betydning på mange områder: Helse og omsorg. Skatteinntekter. Pensjonsutgifter. Og ikke minst - for sakene vi diskuterer: Kanskje diskuterer vi eiendomsskatt i stedet for miljøpolitikk. Kanskje vi diskuterer vi leiligheter i sentrum fremfor rekkehusutbygging.

«Politikere er som velgerne. De er opptatt av det som angår dem selv», sier Silje Marie Breivik.

Hun er 27 år gammel og har sittet fire år i bystyret i Drammen for Miljøpartiet De Grønne. Hun tar ikke gjenvalg. Kombinasjonen av full jobb og studier er vanskelig å få til å gå i hop med politiske verv i bystyret. Hun er dessuten lei av stadige omkamper og langvarig diskusjon om det hun oppfatter som uvesentligheter. Så nå forlater hun politikken. Ihvertfall for en stund.

Silje Marie Breivik kjenner seg igjen i at alder har betydning for politikernes prioriteringer:

«Veldig unge politikere er opptatt av skolehelsetjeneste. Helsesøsterdekningen. Ting som berører en selv. Som voksen er det skole og barnehage. For det berører ens egne barn. Som eldre er det kanskje helse og kultur, for det berører en sjøl.»

Her ligger en kime til konflikt.

For selv om unge og eldre kan være enig om mangt, ligger det noen store forskjeller i hva vi synes er viktigst.

Det er en av grunnene til at vi ser antydninger til polarisering i den politiske samtalen, også i Norge. Avstanden mellom aldersgruppene øker.

«Yngre velgere går en annen vei enn eldre velgere. Eldre velgere går mot høyre. Yngre velgere går mot venstre», sier Dag Einar Thorsen.

Det er ikke SV eller hans eget Arbeiderparti Thorsen tenker på:

«Da kan vi kanskje begynne i Europa. De yngre, særlig i byene, går til venstre. Men ikke til de tradisjonelle venstrepartiene. De går til de nye venstreorienterte partiene. De grønne eksempelvis. Miljøpartiet De Grønne faller inn i et slikt mønster.»

Flytter vi oss tilbake til Drammen, ser vi at det bildet Thorsen tegner for Europa også gjelder i Drammen. Miljøpartiet De Grønne har betydelig yngre kandidater enn de andre partiene. Dersom vi hadde lagt forsommerens meningsmåling til grunn, ville medianalderen på MDGs bystyregruppe i Nye Drammen vært 34 år.

De eldre velgerne er ikke i bevegelse på samme måte som de unge, forklarer Thorsen. De aller fleste vil stemme som de alltid har stemt.

Statsviteren snakker om en ny virkelighet. Politikerne må tilpasse seg denne. Noen saker blir kanskje viktigere enn andre. De eldre er opptatt av andre ting enn yngre velgere.

Klima er en av de viktigste forskjellene.

Det er selvfølgelig nyanser her. Det påpeker også Silje Marie Breivik. Hun opplever at tonen har endret seg de siste fire årene. Blant annet i bystyret. Den første tiden opplevde hun at MDG ble litt latterliggjort. Det har endret seg. Hun mener å se en annen forståelse nå, på tvers av alder, om at klimautfordringene er viktige.

Men de store tallene er ganske tydelige. Det er stor avstand mellom de yngste og de eldste velgerne i klimaspørsmålet.

I Danmark har den grønne tenketanken Concito i snart 10 år undersøkt danskenes kunnskap om og holdninger til klimaspørsmål. Tallene for 2018 viser at det er en tydelig forskjell på hvor alvorlig unge og eldre synes klimaendringene er.

71 prosent av de unge svarte at klimaendringene er et veldig alvorlig problem.

Bare 35 prosent av personene over 60 år svarte det samme.

Vi ser det samme i norske undersøkelser.

De unge er mer bekymret for klimaet enn de eldre.

Men akkurat nå snakker vi mest om bompenger.

I den lokale valgkampen arrangeres det folkemøter om bompenger, næringsliv og om hvem som skal styre kommunen. Ingen av de store folkemøtene handler om klimasaken.

Når de eldre utgjør de høyeste og de fleste stemmene, får yngre velgere mindre innflytelse.

«Politikerne snakker heller om de tingene som rammer velstående og velartikulerte. De som demonstrerer mot klima er kanskje ikke godt organiserte. De er vel ikke...».

Thorsen tar en pause: «Jeg vet ikke. De er vel ikke de riktige menneskene, da.»

«De er unge?», spør jeg.

«Ja, de er unge. De har ikke alle stemmerett. De skriver ikke leserinnlegg. De er ikke engasjerte i samfunnslivet på en slik måte at de oppfattes som relevante aktører av andre samfunnsinteresser. Men det kan fort snu», advarer Thorsen.

Han ser konturene av et kommende ungdomsopprør.

«Nå er det noe søtt. Noe mildt eksotisk. Noe fint, men i det øyeblikk de ungdommene skjønner de kan gjøre noe med det... ved å organisere og presse frem at vi må prioritere klima fremfor et behagelig liv...»

På lang sikt tror Thorsen nedprioritering av yngre velgere vil koste. Han peker mot naturlovene:

«De eldre vil bli forfremmet til herligheten. Politikere som lener seg for tungt på velgergrupper som det blir færre av vil etterhvert tape.»