Politimester Christine Fossen forlot posten sin brått i oktober. Stillingen etter henne ble ikke lyst ut. I stedet ble neste sjef hentet direkte fra Tromsø. Ole Bredrup Sæverud, politimester i Tromsø, ble beordret til Sør-Øst politidistrikt.

Her skal han lede distriktet som justisministeren i sommer omtalte som en versting i reformklassen. Der ansatte skal ha grått på jobb og påtalejuristene sitter med så store saksbunker på hold at Advokatforeningen varslet Riksadvokaten og justisminister Jøran Kallmyr.

De frykter for tilliten til politiet.

Svaret fra justisministeren kom omsider til dipr.no, etter gjentatte purringer. Den inneholdt ikke noen løfter om mer ressurser til Sør-Øst politidistrikt:

«Politimestrene må prioritere ressurser ut fra en helhetlig forståelse av situasjonen i sitt distrikt, og slik at ressurser settes inn der behovet er størst.»

Den prioriteringen er det Ole Bredrup Sæverud som skal gjøre.

«Ja, hvorfor gjør vi det sånn»

Han skal reformere Sør-Øst politidistrikt. Bokstavelig talt. Gjennomføre den moderniseringen av politiet som regjeringen besluttet i 2015. Reformen som har fått det omdiskuterte navnet Nærpolitireformen.

Det er i første omgang et gjesteopphold. Om to år til han fyller femti. Det første av disse årene skal han bruke her. Så er planen å reise tilbake til Tromsø.

Som politimester i Troms politidistrikt gjennom sju år kjenner Sæverud politireformen. Han vet hva som er premissene og kravene. Han har jobbet i politi- og påtale hele sin karriere.

Han kjenner etaten og han kjenner politireformen, men ikke politidistriktet. Det tror han kan være hans mulighet til å snu på ting og være med på å føre vårt politidistrikt gjennom reformen.

«Det gjør at jeg kan stille spørsmål om hvorfor det er sånn her. Hvorfor gjøres det sånn? Ofte har du gode svar, men slett ikke alltid. Og det er de spørsmålene som er mest interessante. Jeg lærte selv at det var lærerikt å rekruttere folk utenfra. Du tenker: «Ja, hvorfor gjør vi det sånn?»

Du har vært her en måned - hva er de store spørsmålene du sitter igjen med?

«Når jeg går inn og ser på tallene. Så er de egentlig ganske bra på mange områder. Det er kanskje et bilde på politihverdagen: Vi vil alltid kunne gjøre mer. Vi vil aldri strekke til. Det vil alltid være noen etterforskningsskritt flere, et oppdrag mer, noen saker til vi kunne tatt. Det har aldri vært sånn at vi kunne ta alt. Det er ikke en virkelighet som er for politiet. Vi kunne trodd det, følt det og tenkt det. Men det er ikke sånn. Da er det egentlig et spørsmål om å skape en mening i det.»

Han mener det er det det handler om:

«Tro på at ting kan bli litt bedre, men vi vil aldri komme i en situasjon der vi kan gå hjem og være ferdig. ‘Sånn, nå har vi løst alle politiutfordringer i Norge’. Det vil ikke skje.»

En balanse

Det er et dilemma der. Det betyr at det må prioriteres. Han slår fast at ressurssituasjonen er knapp. Kravene som stilles går ikke opp med ressursene han har til rådighet for å løse dem. Dermed må han rangere kravene og bli enig med politidirektoratet om prioriteringene.

«Vi er politisk styrt, vi skal gjøre det som politikeren sier. Vi vil ikke ha et politi som ikke er politisk styrt, så vi må ta de politiske signalene, men vi har noe økonomiinstruks, vi har noe faglighet, vi har noe fra riksadvokaten, så det her må henge sammen.», sier Sæverud.

Selv om ressursituasjonen er knapp, kommer det cirka en og halv milliard kroner inn på kontoen til Sør-Øst politidistrikt når året begynner

Sæverud vil flytte fokus i politidistriktet fra å snakke om pengene de ikke har til hvordan de skal skape best mulig polititjenester ut av disse halvannen milliard kronene.

«Vi må bruke mer tid på pengene vi får, det vi kan gjøre noe med. Litt mindre energi på det vi ikke kan gjøre noe med.», sier Sæverud.

Han beskriver en todelt jobb. Den ene delen er den han skal jobbe for at politidistriktet får mer ressurser. At kaka blir større.

«Det gjør jeg oppover. I distriktet må jobben være å utnytte det vi har til det beste for publikum. Det kan vi hvertfall gjøre noe med. Hvis vi lar skuffelsen over ikke å få mer gå ut over publikum, har vi mislykkes. Jeg skal gjøre alt jeg kan for å få mer, men jeg trenger ikke 14-15 hundre mennesker med meg på den jobben. Vi trenger de folkene på å utnytte det vi har.»

Sør-Øst politidistrikt har ikke klart å holde seg innenfor årets budsjett. De har et overforbruk.

«Vi går ut med et merforbruk. Ikke et skandaløst stort et.»

Tallet har han ikke ennå. Flere ting er ikke på plass. Blant annet er de forsinket med lønnsoppgjøret. Dermed ser tallene per i dag penere ut enn virkeligheten tilsier. Så er det noen tall som kan gå en annen vei.

«Den gode historien på vekst er blitt en litt kjip historie på restanser»

Politiet har vært gjennom store endringer de siste årene. De har endret måten de jobber på. Kriminaliteten har også endret seg.

«Reformen har satt oss i en bedre situasjon», sier Sæverud. «Vi har ressurser tilgjengelig større deler av døgnet med rett kompetanse. Vi etterforsker bedre nå. Kvaliteten på etterforskningen er blitt høyere.»

Den største endringen er imidlertid kriminaliteten. Vinningskriminaliteten er vesentlig redusert, forklarer Sæverud. Den kan også ha flyttet seg på en litt annen måte som gjør at den slår annerledes ut på statistikkene. For eksempel ved at den er blitt digital.

«Det er en betydelig nedgang i innbrudd i bolig og så videre. Nedgangen totalt på årsbasis tror jeg er 70 000 straffesaker», sier Sæverud.

På den annen side er det en betydelig økning i antall vold og sedelighetssaker.

«Det er ikke byvolden som øker. Den er ganske så stabil. Altså utelivssvold. Det er familievoldssaker som øker og seksuallovbrudd altså voldtekter, seksuallovbrudd mot barn.», forklarer han.

En del av disse sakene er nettovergrep. Der blir internett en effektforsterker for at slik kriminalitet kan skje. Muligheten til at du kan nå mange flere unger gjennom nettet, sier Sæverud.

Han kan ikke forklare hele økningen på denne måten. Internett kan ikke forklare økningen i familievoldssaker og voldtektssaker. Han tror det handler om en forståelse i samfunnet om hvor skadelig denne kriminaliteten er. Hva det gjør med folk. Dermed øker antall anmeldelser på saksområder som krever spesialutdanning hos politiet.

«Den historien handler med unntak av nettovergrep om avdekkingen av mørketall. Det er fint. Det er flott. Det er en positiv historie. Men vi sliter jo med å henge med. Altså vi klarer ikke å utdanne folk fort nok. Vi klarer ikke øke kapasiteten fort nok. Da får vi et restanseproblem»

Politiet har undersøkt hvordan en endret kriminalitet påvirker kapasiteten på etterforskning. Selv om det er 70.000 straffesaker som er borte, så spiser økningen i volds- og overgrepssaker opp denne reduksjonen alene. Faktisk er kapasiteten redusert:

«Vi jobber mer med sakene enn vi gjorde i 2013. Så det er på en måte verre. Så vet du det at et tyveri kunne du på en måte la ligge. Det er mye vanskeligere med volds- og sedelighetssaker å tenke sånn. Så den gode historien på vekst er blitt en litt kjip historie på restanser. Forståelig nok. Vi sliter med å henge med.»

Lav polititetthet

Tallene fra politidirektoratet viser at Sør-Øst ligger på bunnen når det gjelder antall ansatte sammenlignet med hvor mange innbyggere politidistriktet dekker.

Det gjelder alle typer ansatte: politifolk, jurister og sivilt ansatte.

Allikevel vil ikke Sæverud kritisere fordelingsnøkkelen Politidirektoratet bruker når de fordeler ressurser mellom politidistriktene.

«Formålet er ikke å finne hva som er riktig budsjettnivå for et politidistrikt, men hva er rett fordeling mellom politidistriktene. Hvis kaken er så stor - hvor mye penger skal gå til hvert politidistrikt.»

Han trekker frem utfordringene med å finne de kriteriene som skal benyttes. Geografi, demografi, politiske beslutninger om hvor det skal være kontor og hvor folk skal jobbe. Kriminalitetsbildet.

«Du risikerer det blir sånn Kopps, den svenske filmen der man laget kriminalitet for å opprettholde kontoret, ikke sant. Er det den kriminaliteten vi ikke finner som skal telle med, eller er det den vi har funnet. Måler vi hvor flinke vi er å avdekke kriminalitet eller måler vi hvor flink samfunnet er til å si fra? Og samfunnet er forskjellig til å si fra rundt i Norge.»

Han tror ikke Sør-Øst politidistrikt ligger langt unna en fornuftig andel av kaka. Det er ikke dermed sagt at det ikke er trangt.

«Så vil jeg selvfølgelig argumentere for at det skal komme mer ressurser til Sør-Øst. Jeg vil være ambisiøs på det.», sier Sæverud.

«Det er det jeg skal ha en dialog med POD om. Hvilke grep kan vi gjøre for å få en en annen økonomisk virkelighet. Kaka blir ikke større, men kan vi finne en bedre og mer konstruktiv måte å bruke de pengene vi har.»

Sør-Øst politidistrikt er det eneste politidistriktet med en nedgang i antall politijurister etter gjennomføringen av politirefomen - han man prioritert annerledes i Sør-Øst enn i andre politidistrikt?

«Det vet jeg ikke. Den historien har jeg ikke. Det vet jeg faktisk ikke.», sier Sæverud.

Han er usikker på om antall jurister er høyt nok til å ta unna arbeidet.

«Det er en av de tingene jeg har notert meg at jeg vil se på. Hva svaret på det blir - det må gå på bekostning av noe i så fall.»

Selv om det er mange saker som ikke er ferdigstilt, kunne det vært verre, mener politimesteren:

«Når vi går inn og ser på de sakene vi har liggende i restanse så er det en god del trafikksaker og vinningssaker, relativt få sedelighetssaker. Det er egentlig litt beroligende. Restansenivået er for høyt, men det er et potensial i den miksen som ligger der»

Han understreker at han ikke undervurderer bekymringen for de som sitter og venter på en avgjørelse fra politiet.

Politimesteren har ikke noen tro på en aksjon der det settes inn ekstraordinære ressurser for å ta unna ventelistene.

«Da flytter vi bare arbeid slik at det ser bra ut på kontoret, men da må du stå i retten en seks måneder etterpå.», sier Sæverud og utdyper: «Da får påtalejuristene mindre tid til å avgjøre nye saker, noe som medfører at restansene igjen vil øke»

I stedet mener han at politidistriktet må se hele etterforsknings- og påtaleprosessen og sørge for best mulig samhandling mellom de ulike delene.

«Det er ingen snarveier her. Du må gjøre den ordentlig. Men altså du må først gjøre noe med de underliggende prosessene og der har vi et potensial.»

Nå før jul starter styringsdialogen med politidirektoratet. Den ender i en avgjørelse av hvor stor del Sør-Øst politidistrikt får av den totale politikaka i budsjettet. Han vet ikke i dag hva budsjettet blir og hvordan det skal fordeles. Det er en prosess som skal gjøres i poltitidistriktet.

Delte ut bøtene personlig

Da Karl Karlsson var ledende arrestforvarer i Troms politidistrikt dukket ofte påtalejurist Ole Bredrup Sæverud opp i arresten. Han satte seg ned i inkvireringsrommet der innbrakte blir visitert og registrert før de blir satt på cella. Der logget han seg på i stedet for å sitte på kontoret og skrive ut bøter.

Så tok han ut de som var innbrakt i løpet av natten en etter en og forklarte hva de hadde gjort og hva boten ble:

«Hva har du funnet på nå. Dette er tredje gangen. Det blir dyrere nå. Sæverud så dem i hvitøyet og forklarte», beskriver Karlsson.

Han beskriver en dyktig jurist som også er flink til å ordlegge seg.

I 2013 ble Karl Karlsson lokallagsleder for fagforeningen til politiet, Politiets Fellesforbund. Der møtte den ferske fagforeningslederen den nesten like ferske politimesteren.

Han legger ikke skjul på at det har vært harde tak og at han ikke alltid har oppfattet samarbeidet som enkelt. Det er blitt bedre.

«Han synes å forstå nå hvor viktig medvirkning er. Det er han blitt dyktigere på. Det er bra om han fortsetter den kursen og ser det er en fordel å spille på lag», sier lokallagsleder Karlsson, men mener politimesteren har en en vei å gå fortsatt.

Karlsson forteller om en politimester som krever mye av sine medarbeidere og vil ha mest mulig igjen for pengene. Han gir gjerne folk flere hatter og oppgaver.

«De får ikke nødvendigvis mer penger for flere og nye oppgaver. Han sier de er på jobb for å jobbe og at folk skal jobbe for pengene sine».

Han forteller også om en politimester som nyter god anseelse sentralt. Et politidistrikt som regnes som veldrevet med gode statistikker. Han tror Sæverud vil ha god gjennomslagskraft dersom han argumenterer for økte ressurser til Sør-Øst politdistrikt.

Samtidig er han ikke ensidig begeistret for hva politireformen har resultert i for Troms politidistrikt.

«For oss har politireformen blitt en sentraliseringsreform. Tromsø er blitt hovedbolet. En helt ny organisasjon her som kanskje er litt for topptung. Vi har ikke fått styrken ned i det operative som vi ønsket.», sier Karlsson.

Han forteller om en politimester som er preget av å være jurist. Som ønsker å bygge ledere rundt seg og i organisasjonen. At det er lønnstilleggene synes å sitte løsere på leder- enn saksbehandlernivå. Som ser på tillitsvalgtarbeid som produksjonsbortfall og problematiserer når det kommer til samlinger og opplæring av tillitsvalgte.

Men også en hyggelig og sympatisk leder. En politimester som også gjerne deltar på fredagspilsen sammen med de ansatte.

«Han kommer jo fra Bredrup familien som startet Mack Bryggerier. Så han er interessert i øl. Gjerne mer avansert øl.»