Ann-Christin Gjerdseth Andersen er glad i problemer. Og industri. Hun mener drammenserne har snudd ryggen til industrien, og må snu på tankesettet:

«Industri er vakkert!»

Drammensregionen ønsker seg, og trenger, flere private arbeidsplasser. 

I lang tid har Drammen hatt en svak utvikling i private arbeidsplasser. Kommunen har ligget under landssnittet siden 2009. I tredje kvartal i fjor lå Drammen på under halvparten av nasjonal vekst målt i antall lønnstakere i privat sektor.

En av Norges mektigste industrikvinner de siste 30 årene etterlyser industriens plass i Drammens næringssatsing:

«I gamle dager snudde vi ryggen til elva fordi den var møkkete og forurenset. Takket være godt politisk håndverk har vi i dag ansiktet vendt mot den reine Drammenselva. Nå har vi snudd ryggen til industrien. Vi må gjøre det samme med industrien som vi gjorde med elva. Vi må spørre oss hvordan vi kan tilrettelegge for industriell verdiskaping. Ikke jage bedriftene vekk», sier ingeniør, leder og nylig oppstarter i Drammen, Ann-Christin Gjerdseth Andersen. 

Da dipr.no skrev om Drammens jakt på nye arbeidsplasser, og gründersatsingen rett før nyttår, pekte professor Karen Helene Ulltveit-Moe på Kongsberg som en kommune som har fått til noe veldig bra. Da hjørnesteinsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk ble klippet opp av Karl Glad i 1987, klippet han den opp i mange små deler. Ut av de delene har det vokst opp et spennende næringsliv på Kongsberg, mener Ulltveit Moe. Hun mer enn hintet til at Drammen ikke trenger å gå langt for å finne inspirasjon.

Ann-Christin Andersen har en av de beste utsiktene, både til næringslivet i Drammen og Kongsberg. Og til verden utenfor. I 2018 kåret bladet Kapital henne til Norges 24. mektigste kvinne. Hun er født og oppvokst i Drammen. Og bor her. Hun har jobbet på Kongsberg i godt og vel 30 år, de fleste av dem i lederstillinger. Først for Kongsberg Maritime - deretter ble det nesten 20 år i oljeservicegiganten FMC, det som nå heter TechnipFMC. Hun har bodd og jobbet mange steder i verden: Storbritannia, Afrika, USA, Brasil og Singapore, men har alltid hatt en fot «hjemme» i Drammen. Mamma Sonja, på Åssiden, er en av grunnene til at Ann-Christin kunne ha en internasjonal karriere. 

«Hun har hjulpet meg i alle skjøtene av livet mitt», som Ann-Christin Andersen sier det.

Men 1. juli i år var det slutt på det omflakkende arbeidslivet. Da gikk Ann-Christin Andersen av som global digitalsjef for TechnipFMCs 40.000 ansatte. Det var endringer på gang i bedriften og Andersen ønsket ikke flytte fra hjembyen sin. En lang internasjonal karriere var over og Andersen startet for seg selv. 

Hennes selskap 4ADA er en av mange i statistikken over oppstartsbedrifter i Drammen i 2019. 

Mer om Drammen etter hvert. Først skal vi dvele litt til ved Kongsberg. Kulturen og næringslivet der. Hva er det som gjør at Kongsberg skaper mer vekst enn Drammen? Og får sånn skryt av økonomiprofessoren?

Det som funker på Kongsberg

Andersen er tydelig på at Kongsbergs suksess ikke kan føres tilbake til politiske avgjørelser. Svaret ligger hos bedriftene selv, i deres kultur, mener hun:

«I næringsparken er det mange små og store bedrifter. Og selvsagt de to store, Kongsberg Gruppen og TechnipFMC. Mange av bedriftene på Kongsberg er internasjonale. Norge er et høykostnadsland, og da må du være best på det du driver med om arbeidsplassene i Norge skal overleve», slår hun fast. 

Andersen mener en av grunnene til Kongsbergs suksess er en ganske unik åpenhet og læring mellom bedriftene. Når forsvarssektoren vokser, som nå, og olje - og gass går ned, flytter kompetente folk seg mellom bedriftene. Andersen forteller om en gemyttlig tone mellom bedriftslederne på Kongsberg. Som i tillegg er samlet på et sted: i Næringsparken. 

«Idémyldring og inspirasjon kommer når flinke folk bruker tid sammen. I Kongsberg kan ingeniører treffes når de er med barna på aktiviteter. Eller i skiløypa. Det kan føre til produktiv krysspollinering: ‘Veit du, jeg har dette problemet…’ ‘Ja! Det har vår bedrift løst tidligere… og så videre.’»

Innovasjonen som kommer ut av de mange bedriftene på Kongsberg hadde ikke vært mulig uten det gode samspillet i Næringsparken, mener Andersen. 

«Verdiskaping handler om å løse problemer», sier hun.

Et hus er bare et hus

I Drammen stilles det høye forventninger til at det skal skapes innovasjon i et nytt gründerhus på stasjonen. Ann-Christin Andersen stiller seg skeptisk og spørrende til det. 

«Det er bare et hus. Hvilke problemer skal det løse», spør hun. 

Vi er ved kjernen i Andersens engasjement for Drammen: Problemer. Når Andersen snakker om problemer, mener hun ikke dårlig vær og sentrumsdød. Hun mener industrielle problemer som bedrifter og virksomheter trenger å løse for å utvikle seg. For å henge med i utviklingen må de levere gode produkter og tjenester til stadig mer krevende kunder. Den typen problemer er som snacks å regne for Andersen. 

«En bedrifts problem, er en industrimulighet for en annen bedrift», sier hun. Og legger til: 

«Derfor er det så viktig at vi ser på den industrien som er her. Hvilke problemer har de? Et slikt problem løses sjelden i isolasjon», sier hun.

Andersen nevner eksempler: Alle bilene som går over Drammen Havn. Havna generelt, og logistikk spesielt, får det til å lyse i øynene til den nylig avgåtte industrilederen. 

«Det kommer en masse biler inn til Drammen. Det er garantert mange logistikkproblemer som kan løses ved Havna. Tenk hvilket fantastisk teknologilaboratorium havna kunne vært for autonomi!»

«Og så skal det bygges nytt sykehus. Det vil by på mange avanserte og spennende utfordringer, også innen logistikk. Tenk på all vaskingen av sengetøy! Hvordan kan autonomi og robotikk bidra til gode løsninger der? Vi må bruke tid på å identifisere gode industrielle problemer og tilrettelegge for lokal løsning av disse. Det er verdiskapende for Drammen!» 

Hun sitter selv i styret i Glitre Energi og er stolt av at Glitre evner å sette problemer på dagsorden og tiltrekke seg gode samarbeidspartnere for å løse dem. Glitre har etablert et eget selskap, Oss Norge AS, som skal bruke digital teknologi til å skape en ny type strømleverandør. Nettselskapet bruker for eksempel droner for å få til en effektiv linjeovervåking.  

Det er mye å lære av Glitres tilnærming til verdiskaping, forteller Andersen. Også for andre bransjer enn energisektoren.

«Dersom aktører vet om og deler de problemene de sliter med, kan andre bedrifter løse dem. Dette er noe også Drammen kommune, ja - hele regionen, kunne forsøke å si: ‘Dette er problemene våre. Er det noen som kan løse dem for oss?’» 

Andersen vender tilbake til det kommende gründerhuset i Drammen. Hun bruker forresten ikke ordet ‘gründer’. Det får henne til å tenke på en som strikker luer og jakker. ‘Innovasjon’ er hennes ord:

«Du kan ikke tvinge frem innovasjon uten å ha et problem å løse. Man må koble kunder med leverandører for å skape verdi. Et hus er bare et hus. Hvilke problemer skal det løse?»

Ta industrien tilbake

Problemer er det Drammen trenger å legge på bordet. Og problemene fins altså i det næringslivet som allerede er her. Derfor bekymrer det Andersen at Drammen ser ut til å satse mer på nye, udefinerte kontorarbeidsplasser enn det eksisterende næringslivet, for eksempel energisektoren, ingeniørvirksomhet, havna og logistikk. 

«Det er en oppfatning, som henger igjen fra gammelt av, at industri er møkkete. Det er det ikke lenger. Industri er rein. Industriparken her i Drammen kunne like gjerne hatt gågater og kafeer», sier hun og nikker mot Holmen og Brakerøya. 

«Det er jo hyggelig å se på at det tjenes penger», sier hun med et smil. 

Andersen mener Drammensfjorden ligger der og ber om mer industri. Og forskning. Hun savner lysene fra lyspærefabrikken Osram på Brakerøya. Og synes det er trist at industrien flytter vekk fra Holmen.

På Kongsberg har de nemlig hatt det meste, men de har manglet en fjord for å teste undervannsteknologi og effektiv frakt ut til havet. Det er ikke bare godt omdømme Drammen har å by på, mener Andersen.

Det er mange muligheter for industriell verdiskaping her, mener ingeniøren fra Åssiden: 

«Drammen kan være et laboratorium for sjøroboter og droneteknologi! Det ville ikke bare vært en spennende investering for næringslivet, men en attraksjon for drammensere også.»

Det er her Ann-Christin Andersen vil påvirke hodene våre til å tenke annerledes på muligheter langs fjorden. 

«Vi blir ikke rike av å ha en fjordby», sier hun. 

«Vi må ha ny industri, ikke gjøre om alt til boliger. Drammen må ha aktivitet. Hvis ikke blir vi bare en soveby», sier Andersen, og spør engasjert: 

«Hva skal vi leve av?»

Og korrigerer og spør på nytt:

«Hva skal Drammen leve av?»

Hun skjønner at folk ikke uten videre synes en kornsilo er den vakreste bygningen de har sett. Men hvis vi vet hva den brukes til, blir den straks mer interessant. 

«Vi må utnytte at vi ligger ved fjorden. Elva er til pynt, men fjorden er til bruks», slår Andersen fast. 

Og legger til: 

«Moderne industri er faktisk veldig vakkert»

Fra stuevinduet sitt på Åssiden kan hun se kranene på Havna. Det er hun veldig glad for. Hun blir stolt hver gang hun hører om folk som må til Drammen for å hente Teslaen sin. Andersen mener Drammen må sørge for at Havna også i fremtiden får sin rettmessige plass i byen. Industri fortjener et bedre omdømme blant folk flest:

«Industri er sexy. Industriell verdiskaping er faktisk det mest meningsfulle jeg vet om. Det er jo grunnen til at vi kan ha den velferden vi har i Norge i dag.»

Hvis noen i Drammen nå skulle få en idé om å spørre Ann-Christin Andersen om å gjøre en innsats for hjembyen sin, kan det godt hende hun svarer ja. 

Ikke det at hun mangler noe å gjøre. Firmaet går så godt at hun allerede vurderer å ansette. Men hun har alltid funnet tid til å gjøre en innsats for drammensdistriktet. Som styreleder i det interkommunale selskapet Søndre Buskerud 110, bidro hun til å samlokalisere alle nødsentralene i distriktet. Ordfører Tore Opdal Hansen hadde hentet henne inn til jobben. Siden ble operasjonssentralen besøkt fra fjern og nær og den besto den store testen 22. juli 2011. Så kom nærpolitireformen. Drammen tapte som kjent slaget om hovedsete og operasjonssentral.  

Andersen synes det er sørgelig at den felles operasjonssentralen i Drammen ble oppløst og at kompetansen ble flyttet til Tønsberg. Hun var stolt av det miljøet hun var fødselshjelper for i toppetasjen på politihuset på Grønland. 

 «Det er selvfølgelig synd at ikke suksessen med samlokaliseringen i Drammen ble videreforedlet. Men sånn er det. Vi må se fremover. Vi må løse de problemene vi har», sier Andersen.

Selv om hun holder et innlegg i Sveits den ene dagen og deltar i et styremøte i London den neste, vil hun gjerne bidra til at Drammen reiser seg og får til en vekst i næringslivet. 

«Jeg er glad i Drammen, og vil at det ikke bare skal være en god by å bo i, men også en by som byr på spennende og verdiskapende arbeidsoppgaver», sier hun. 

Sjefen venter med programerklæringen

«Den tilnærmingen hun har, det med at vi trenger problemer å løse, den liker jeg godt». 

Stemmen som snakker tilhører Toril Lislien. Hun er ansatt som kommunalsjef for næring og arbeid i Nye Drammen. Gamle Drammen hadde ingen slik stilling. Lislien begynte i jobben 23. september. Vestfoldingen har brukt tiden frem til nå på å gjøre seg kjent, både med bedrifter og nye kolleger.

«Det er en bred enighet om at det er behov for vekst og utvikling i drammensregionen. Da er det viktig med bredde i typen arbeidsplasser», sier Lislien, som ellers ikke har lyst til å si noe konkret om industriens plass i dette. Før Lislien kan gå ut med noen tydelig programerklæring, må hun få de politiske signalene hun trenger. De skal hun få i løpet av 2020. Da skal strategisk næringsplan snekres, og kommunens nye næringsutvalg vil settes på saken. 

Det hun vet, er at kommunen skal ta en mer aktiv rolle i arbeidet med næringsutvikling enn det som har vært tilfelle til nå. Og at ambisjonen er å ta en tydeligere regional posisjon på Østlandet enn det byen har klart til nå. 

«Vi bør ha muskler til det», slår Lislien fast. Hun ser et stort potensial for samarbeid med kommunene rundt. Som Kongsberg. Lier. Deler av Vestfold. På arbeidslisten hennes står det allerede at hun skal ta kontakt med Kongsberg kommune og finne ut hvordan de to kommunene kan utfylle hverandre. 

«Alle ønsker vekst og utvikling. Og det handler om å stikke huene sammen og se hva vi kan få til», sier hun.

Lislien er glad for at Ann-Christin Andersen melder seg på i debatten og liker hennes tilnærming til innovasjon.  

«Vi trenger organisasjoner og personer som har meninger og kompetanse», sier hun og legger ikke skjul på at hun har fått et nytt navn på blokken sin: 

«Jeg ser frem til en prat med Ann-Christin Andersen», sier Lislien.