Tenk tanken: I det toget glir inn på Drammen stasjon så lyser firmalogoene mot deg. Asplan Viak, Rambøll, COWI, Norconsult, Multiconsult, …

Som finansbransjen møter deg i Bjørvika og oljelandsbyen gjør det på Fornebu.

Bare at dette var Drammen. Kanskje du hadde tenkt ‘Ingeniørbyen Drammen’. For det er vi faktisk. En ingeniørby.

De planlegger og tegner bruer, bybaner og sykehus. På et kontor i Drammen sitter akkurat nå ingeniører i COWI og jobber med terminalutvidelsen på Islands nye hovedflyplass. Et kvartal og et steinkast unna sitter ingeniørene på Rambøll på Skype med kollegaer i Danmark, Finland og England. De utreder ei bru over Bjørnafjorden sør for Bergen. Midt på Bragernes jobber nemlig brukonstruktører i verdensklasse. Og like bortenfor, hos Asplan Viak, sitter spesialister på «No Dig», altså bygging uten graving.

De rådgivende ingeniørene i Drammen utgjør et stort og bredt fagmiljø her i byen som ikke er veldig godt kjent. Og de vokser.

Når media hvert år presenterer listene over Buskeruds største bedrifter, er ikke de rådgivende ingeniørene med i oversikten. Rambøll har ikke noe hovedkontor i Norge. COWI Norge har hovedkontor i Oslo. AsplanViak er en stiftelse med hovedkontor i Sandvika.

Stig Møllersen fra Rambøll, Lars Bjerke fra COWI og Liv Brekke Eidsmoen og Jørgen Haugseth fra Asplan Viak sitter samlet rundt dipr.nos møtebord. Til sammen representerer de tre arbeidsgiverne 200 arbeidsplasser i Drammen. Vi hadde invitert lederne for de fem største kontorene på besøk. Det var ikke lett å samle alle, men vi klarte tre.

Rambøll er størst. Deretter følger MultiConsult, COWI og Asplan Viak. Norconsult etablerte seg i fjor. Flere andre selskaper er også på plass her.

Rambøll har 150 ansatte i Drammen. Det er ti prosent av hele arbeidsstyrken til Rambøll i Norge. «Det at vi er så store her, har med historien å gjøre», forklarer markedssjef Stig Møllersen. Opprinnelsen til dagens Rambøll-kontor var den lokale bedriften Abel Engh. Asplan Viak har vokst på tuftene av gamle VA-Teknikk. COWI etablerte seg her i 2007 med et helt nytt kontor.

Den viktigste grunnen til at de lykkes her i Drammen er de enig om: Folkene.

«Det er de ansatte som faktisk har valgt å flytte til Drammen. Det er fordi Drammen er en lett by å leve i. Det er lett å få hverdagen til å gå opp her», forklarer Lars Bjerke som leder COWI i Drammen

COWIs kontor ble etablert med tre ansatte som ønsket seg arbeidsplass i Drammen i 2007 . Stille og rolig, og helt uten oppkjøp, har kontoret vokst og huser nå 45 hoder:

«Det er interessante oppgaver i Drammen. Og det er interessante medarbeidere», konkluderer Bjerke med.

Det er den viktigste grunnen til at alle bedriftene blir i Drammen - og styrkes her: «Tilgangen til ressurser», fastslår Stig Møllersen og fortsetter: «Bare Tekna har 900 ingeniører her i området.»

I tillegg kan de rekruttere blant ingeniører langs hele aksen fra Oslo til Horten og opp til Kongsberg. Dette er en region mange vil kunne tenke seg å flytte til. Det er nemlig ikke bare Drammen by som er magneten for de menneskene Møllersen & co ser etter. Det er like mye boligmiljøene i kommunene rundt Drammen. Stig Møllersen forteller at de fleste menneskene Rambøll ansetter bor på utsiden av Drammen. Som ham selv. Han bor i Lier.

«De bor i Røyken, Lier, Eiker og Hokksund», sier Møllersen.

Det samme kan Liv Brekke Eidsmoen og Jørgen Haugseth bekrefte gjelder Aspan Viak. Lars Bjerke legger til Vestfold, Kongsberg og Akershus.

Markedssjefen i Rambøll er opptatt av dette. For det betyr at selv om befolkningen i Drammen ikke vokser mye på innsiden av kommunegrensen, så vokser omlandet. Og det er det som betyr noe for bransjen. Tilgangen til ressurser. Møllersen kan hente støtte fra NHOs kommune-NM på akkurat det. Drammen er en by med god tilgang på kompetanse.

Nytt sykehus. Store veiløft. Intercity-utbyggingen. Fjordbyen. Det er mange spennende prosjekter på gang i Drammen. Men det er ikke de lokale byggeprosjektene som er viktigst for rådgiverne her. De jobber like gjerne med oppdrag på andre siden av jordkloden. Regjeringskvartalet og ny vannforsyning i Oslo er like viktig for Asplan Viak her i Drammen som planoppdrag på Sundland.

Av de 150 rambøllerne som jobber i Drammen, er det få som jobber på lokale oppdrag. Selv om både Rambøll og COWI har kontrakter på det nye sykehuset, er de i svært liten grad avhengig av det lokale markedet. Prosjektkontoret ligger forresten på Skøyen, så de som jobber der pendler ut.

COWI-ansatte i Drammen er inne i alle de store oppdragene bedriften har. Fornebubanen. Regeringskvartalet. Sykehusbygg. Og altså en flyplass på Island. Drammen konkurrerer nå med Stavanger om å være Norges femte største COWI-kontor. Om det er opp til Lars Bjerke vinner de den konkurransen ganske snart. Det handler om å tiltrekke seg de riktige menneskene. Og da er det en ting som gjelder: Å gjøre verden utenfor Drammen oppmerksom på, ja, nettopp Drammen.

Til tross for en storveis omdømmekampanje og mye positiv oppmerksomhet, er det ikke alle utenfor kommunegrensen som har oppdaget Drammens kvaliteter ennå.

«Når Aftenposten skriver om regionbyene i Norge, er ikke Drammen nevnt», sier Stig Møllersen som et eksempel.

«Det går et kunstig skille før Lierbakkene», sier han. Drammen ligger på en måte i skyggen av Oslo. Lars Bjerke nikker. Selv er han vokst opp i Lommedalen i Bærum og han bor fortsatt der. Han har først oppdaget Drammen de siste seks årene, som distriktssjef her. Han ble overrasket over alt Drammen hadde å by på.

«Jeg kan bruke mitt eget hjemsted som eksempel. Bærum. Det som kan ligne på en by, er blitt et kjøpesenter», sier han og sukker oppgitt. At Stig Møllersen er markedssjef kommer tydelig frem når han snakker:

«Av regionbyene er det ingen som kan skilte med de kvalitetene Drammen har», sier han. Og lister opp:

«Knutepunkt. Marka. Tilgangen til sjøen. Området rundt. Det må også komme frem!»

Liv Brekke Eidsmoen kaster seg engasjert på den. Hun mener kommunegrensene må bort når Drammen skal presenteres for verden utenfor:

«Det er veldig viktig å få frem at Drammen er mer enn Drammen kommune. Alt det som ligger rundt Drammen er viktig. Vi må få bort grensene.»

«Det skal investeres 30 milliarder kroner i Drammen», sier Møllersen.

Når han sier 30 milliarder, har han ikke tatt med Fjordbyen i regnestykket. Han legger til med ettertrykk:

«Det er ikke en region i Norge der det skal investeres like mye de neste årene».

Vi, og særlig vi i mediene, må prate høyt om Drammens prakt. Det er et ønske fra ingeniør-rådgiverne. Alle kontorlederne forteller at det foregår en viss dragkamp internt i bedriftene. For Drammens del er det viktig at byens fortrinn ikke underselges i media.

De har et par ønsker til på listen sin. Hvis de to ønskene går i oppfyllelse, kan Drammen virkelig bli et kraftsenter for ingeniørkunst:

Det første ønsket kommer i form av et hjertesukk:

«Det må bli slutt på omkamper. De ørkesløse diskusjonene om samferdselsløsningene her i byen er et problem».

Stig Møllersens uttalelse vekker firestemt hoderisting rundt bordet. Omkampene og utsettelsene, ja. Marienlyst, bypakka og nå sist: bybrua. For ikke å snakke om E134 gjennom Lier. De snakker om at det ligger 500 saker i «pipelinen» til byplan i Drammen. Sist formannskapsmøte var det så mange saker til debatt, at flere ble utsatt.

Bønnen går først og fremst til det politiske sjiktet i distriktet, men de sender en i retning Statens vegvesen også.

«Statens vegvesen har stor makt som forvalter av hovedveinettet. De kunne godt vært flinkere til å lytte til veldokumenterte råd fra fagmiljøene her i byen og tatt en større og mer aktiv rolle som samfunnsaktør i byutvikling og næringsutvikling i regionen», sier Møllersen.

Det var et hjertesukk. Et tungt et. Men Møllersen har også et konstruktivt forslag, som begeistrer alle rundt bordet:

Å samle all ingeniørkunst i Drammen på et sted.

«Drammen kunne lært litt av Kongsberg. Der har de samlet alle miljøene i Kunnskapsparken», sier Stig Møllersen.

Liv Brekke Eidsmoen og Lars Bjerke nikker samtykkende til Møllersens forslag.

«Næringsparken i Drammen», sier Lars Bjerke og liker ordet.

Det ville kanskje ikke vært mulig for noen år siden, da var det tettere skott mellom dem. Tidene har endret seg. Bedriftene deres samarbeider ofte nasjonalt på store utbygginger. Et fysisk møtepunkt lokalt hadde vært en fordel. De fire rådgiver-representantene rundt bordet kommer fra tre ulike kontorer, og kjenner hverandre ikke så veldig godt.

Men det må bli en urban næringspark. Midt i byen. For det er byen som er Drammens fortrinn.

«I nærheten av jernbanen. Det knutepunktet er viktig», slår Lars Bjerke fast.

Hvor viktig den togstasjonen er for næringslivet i Drammen, kan de ikke presisere sterkt nok. Den politiske diskusjonen om ny bybru følger de alle med et tett blikk.

«Vi er veldig redde for brua. Vi er veldig avhengige av jernbanen og folk som kommer og går. Uten en midlertidig bru, ville vi ganske sikkert flyttet fra bragernessiden», sier Lars Bjerke.

Men med åpen bruforbindelse på plass nå og i fremtiden. Og «Drammen teknologipark» midt i sentrum, ser de uante muligheter. Faktisk virkelig store. Vi lar markedssjefen få siste ordet:

«Sammen kunne vi laget det begrepet. Sammen kunne vi slått ut alle sammen», sier Stig Møllersen.