Å være gründer, hva er egentlig det? Det er å gå fra puls til hjertestans. Fra angst til optimisme. Og tilbake.
Utmattet søvnløshet, frihet og glede. Det er å vite at det brødet du kjøper i morgen kan bety et brød mindre neste måned. For du er ikke garantert noen penger inn.
Allikevel er det mange som prøver seg. Så langt i år er det etablert 74.272 nye bedrifter i Norge.
Det virker nesten irrasjonelt at så mange går frivillig inn i en tilværelse der oddsene er mot deg fra starten av. Halvparten av de nystartede bedriftene er borte i løpet av et år. Sju av ti er borte innen fem år. Og utviklingen blir dystrere og dystrere.
Du skal ikke bare jobbe knallhardt. Du skal ha en god del flaks i tillegg.
Det er på denne gründertilværelsen Drammen skal bygge store deler av veksten sin.
Drammen skal nemlig bli kjent som «gründerbyen i Norge» og etablere «Norges største gründerhus» på veien.
«Ja, det er hårete», erkjenner Rune Kjølstad. Han leder Næringsforeningen i Drammensregionen og styringsgruppen for Næringsvekst 2020. Det er Næringsforeningen som driver prosjektet som skal realisere ambisjonen til Drammen kommune.
For å forstå det må vi ta et steg tilbake. Til pre-Elvebyen.
Fra omdømmevekst til næringsvekst
Kloakkrensing, trafikkomlegging og elvepark. Det var tre viktige tiltak for å forvandle Drammen fra et ‘høl i E18’ til Elvebyen Drammen.
Det var ikke nok å forvandle Drammen. Inntrykket av byen måtte også forvandles.
Det store ‘omdømmeprosjektet’ har fått mye av æren for at nordmenn flest har endret sitt syn på Drammen siden 2005. I løpet av ti år bidro spleiselaget mellom næringslivet og Drammen kommune til at at nesten sju av ti på Østlandet fikk positive assosiasjoner når de hørte ordet ‘Drammen’. Andelen med negative assosiasjoner ble halvert.
Målene var å forbedre byens omdømme, bidra til økt befolkningsvekst og næringsvekst. I 2016 kunne styringsgruppa konkludere med suksess på alle fronter unntatt antall nye arbeidsplasser.
Sommeren 2016 gikk politikerne inn for å omdanne prosjektet til et rent næringsutviklingsprosjekt. Det fikk navnet «Næringsvekst 2020».
Nå skulle det konses på å skape arbeidsplasser.
Prosjektledelsen ble flyttet fra Byen Vår Drammen til Næringsforeningen. Kommunen skulle støtte prosjektet med årlige bevilgninger på to millioner kroner. Åtte millioner totalt fra 2017 til 2020. Næringslivet spyttet inn samme beløp.
For kommunen er det kanskje ikke så mye penger totalt sett, men åtte millioner kroner er faktisk en stor del av pengene kommunen totalt bruker på næringsutvikling.
«Prosjektet overtar etter omdømmeprosjektet, og har som mål å årlig skape 500 nye arbeidsplasser i Drammen», står det på Drammen kommunes nettsider.
Gründere er ett av fire hovedområder politikerne ønsket å satse på.
Ambisjonen til Næringsvekst 2020 er intet mindre enn, som det står i målene, at «Drammen skal oppfattes som gründerbyen i Norge» og at «Landets største gründerhus etableres innen 20xx».
«20xx» ser nå ut til å bli 2021.
Det målet var langt unna høsten 2018.
«Etter nærmere to år med Næringsvekst 2020 har det ikke lykkes å få en konkret plan som sikrer realisering av gründerhus i Drammen», står det i referatet fra styringsgruppemøtet i september i fjor.
Løsningen ble en konkurranse. Premien var to millioner kroner fordelt over 2019 og 2020.
I november i fjor gikk invitasjonen ut. Tittelen var «Tilskudd til Drammens mest lovende gründerhuskonsept». Fristen for å levere bidrag var 4. februar i år.
Konkurransen skal vi snart komme tilbake til.
Look to Kongsberg
Alle vil ha gode gründerbedrifter. Men ingen vet egentlig hvordan man får det til. Ikke regjeringen heller.
Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, er en av to forskere som har fått i oppdrag fra regjeringen å forske på gründere. Sammen med kollega Andreas Moxnes skal hun bruke to år på å grave frem kunnskap om innovasjon og entreprenørskap som kan gi Norge en mer «treffsikker gründerpolitikk», som næringsministeren sa det i fjor.
Det er ennå lenge til de to forskerne har noe å legge frem. Men Ulltveit-Moe er ikke uten kunnskap og refleksjoner om hva som skaper gode gründermiljøer:
«Det jeg vet, er at det er viktig med gode, stabile rammebetingelser», sier hun. Hun heller en dose kaldt vann i årene på dem som har store ambisjoner om å knekke gründer-koden på lokalt nivå.
«Det er en av mine kjepphester. Det er de overordnede rammebetingelsene som er viktigst. De mindre, spesifikke støtteordningene er ikke det som gir de store skiftene», sier hun.
Ulltveit-Moe forteller altså, sett fra Drammen, den litt kjedelige sannheten: Det viktigste for å skape gode vekstkår for gründere er stabile regimer, lover og regler og skatt. Det handler om nasjonal politikk. Ikke lokalpolitikk.
Når det er sagt, kan Ulltveit-Moe trøste med at det er mulig å få til gode ting lokalt. Et av de beste eksemplene hun har på det, finner hun i Drammens nabolag: På Kongsberg.
«Kongsberg var veldig tidlig ute. Da industrien så at de måtte tiltrekke seg utenlandske ingeniører, fikk de etablert en internasjonal skole», nevner hun som eksempel.
Hun understreker at mikro-infrastruktur er viktig for å få til næringsvekst og innovasjon. Bredbånd. Skoler. Barnehager. Den typen ting.
«Kongsberg garanterte barnehageplasser til de ansatte i industrien. Jeg tror også næringsliv og kommune spleiset på den ene store veien der oppe. Næringslivet lå nede etter at Kongsberg Våpenfabrikk ble avviklet, men det har vokst opp mye rundt det. Kongsberg har et veldig interessant næringsmiljø», slår Ulltveit-Moe fast.
«Vi blir med som en eier»
Ulltveit-Moe peker mot Kongsberg. Folkene vi snakker med der peker på Kongsberg Innovasjon som motoren for næringssatsingen. Inkubatorleder der er tidligere Eltek-direktør Einar Eilertsen. Han forteller at de på Kongsberg har valgt en helt annen modell enn et kontorfellesskap for å samle gründerne.
«Når vi blir med en virksomhet, investerer vi tid og penger. Vi blir med som en eier», forklarer Eilertsen.
Kongsberg Innovasjon er eid av de store industribedriftene i kommunen, i tillegg til SIVA. SIVA er det statlige selskapet for industrivekst og bidro nasjonalt med cirka 150 millioner i tilskudd i fjor. På eiersiden finner vi også Equinor, TechnipFMC, Kongsberg Gruppen og Vardar, som fra nyttår vil ha Drammen kommune som sin største eier.
Kongsberg Innovasjon satser på teknologi og industri. De leter over hele Norge for å finne de gode ideene.
«Slik sikrer vi ny næringsetablering på Kongsberg», sier Eilertsen.
For Kongsberg-modellen er offentlig støtte viktig. Det sikrer forutsigbarhet og stabilitet, forteller Eilertsen. Han regner med at en tredjedel av midlene de bruker kommer fra det offentlige. Dette er penger som brukes direkte på rådgivning til oppstartsbedriftene de jobber med.
En vinner og en «trøstepremie»
Det var ikke en slik modell Drammen ønsket. «Kommersielt forankret, og ikke basert på offentlig støtte», står det i kravet til gründerhuskonkurransen i Drammen.
Da fristen løp ut klokken ni mandag 4. februar var det kommet inn tre søknader.
Den første ble levert inn sent søndag kveld. Den var fra Kontorhuset med daglig leder Hakon Lærum i spissen. Lærum og Holtefjellgruppen eier flere kontorfellesskap i drammensdistriktet. De hadde egentlig ingen ambisjon om å bli et gründerhus.
«Vi hadde ikke tenkt å gjøre noe på gründer i det hele tatt, men rett før søknadsfristen gikk ut møtte jeg tilfeldigvis Tone Sørensen i Næringsforeningen. Hun fikk overtalt meg til å bidra inn i konkurransen. Så vi prøvde å svare opp dette så godt vi kunne», forteller Lærum.
Litt over midnatt, nærmere bestemt kl. 00.32 natt til 4. februar kom den eneste utenbys søknaden. The Creators Community, og stifterne av MESH, som markedsfører seg som «Norways startup hub», fridde til Drammen.
Dette var en gründerarena Næringsforeningen lenge hadde ønsket til byen. Med etableringer i Oslo, København og Trondheim har MESH et av Norges største nettverk på området.
10 minutter før fristen gikk ut klokken klokken ni, kom den tredje og siste søknaden. Den var fra CXS Growth, et lokalt gründerhus som gjennom sitt datterselskap har avtale med statlige SIVA.
«Vi hadde visst over lengre tid at det ville komme en konkurranse her. Den hadde vi siktet oss inn på. Vi hadde jo et gründerhus«, sier Steinar Evensen som er styreleder for CXS og kjent som gründer av læringsteknologiselskapet Conexus i Drammen.
Alle de tre søkerne ble kalt inn på det som på gründerspråket kalles en ‘pitchekonkurranse’ for å presentere konseptet sitt.
Tre dager senere, 21. februar, møttes styringsgruppen for Næringsvekst 2020. De skulle kåre en vinner av to millioner kroner.
Vinneren ble The Creators Community. Med klar margin.
Det begynner med et hus
I Oslo, hos Creators Community, ble både de to millionene så vel som tillitserklæringen fra kommunen og næringslivet, tatt imot med stor glede. The Creators Community er nettopp en av pionerene som tilbyr kontorfelleskap som er spesielt tilpasset gründere. Det første fellesskapet etablerte de i Oslo 2012. Siden har det dukket opp MESH flere steder.
Med vinnerprisen rykket Drammen frem i køen av byer der MESH ønsker å etablere seg.
Grunnlegger Anders Mjåset mener at Drammen vil få noe helt nytt når MESH starter opp. Drammens kommende gründerhus skal drives som en vanlig kommersiell virksomhet med inntekter fra husleie, bardrift og arrangementer.
«Vi bruker lite av støtteapparatet og har egentlig valgt å stå utenfor det», sier Mjåset.
Han forteller at maks et par prosent av inntektsgrunnlaget er offentlige penger.
MESH skal være på plass i Drammen høsten 2021. I et helt nytt massivtrehus som bygges av Vestaksen i Doktor Hansteins gate 20, like ved jernbanestasjonen.
Mjåset forklarer at når en bedrift blir medlem i MESH, får de tilgang til nettverk og tusenvis av andre personer som har gjort dyrebare erfaringer i en oppstartsfase.
«Du blir en del av det største og mest verdifulle gründernettverket i Norge», sier Mjåset, og legger til:
«Og du beholder fleksibiliteten ved at du slipper å binde deg til en langvarig og kostbar avtale om lokaler».
Mjåsets vil koble gründerne med investorer og andre bedrifter. Han planlegger å fylle 4000 kvadratmeter med gründere, vekstbedrifter og kreativ næring.
Kroken på døra for gründerhuset til CXS
Konkurransen hadde en klar vinner. Lokale CXS sto igjen både som taper - og vinner.
De kom på andreplass i konkurransen, men i avslaget stod det én ting til:
«Styringsgruppen i Næringsvekst 2020 fant likevel de tiltak, aktiviteter og initiativ presentert av CXS Growth så interessante opp mot gründersatsningens mål at det ønskes bevilget kr 500.000 ekstra for å løfte de refererte tiltakene videre»
Dette var midler som aldri var utlyst. Nyheten er aldri er blitt fortalt noe annet sted enn i avslagsbrevet til CXS. Og i referatet fra styringsgruppemøtet som besluttet tildelingen.
Åtte måneder senere er de 500.000 kronene fremdeles ikke nevnt, verken på Næringsvekst 2020s to hjemmesider, på Næringsforeningens hjemmeside eller på kommunens nettside.
Steinar Evensen og CXS har selv ikke funnet noen grunn til å skryte av det.
«For oss ble det en trøstepremie. Den hadde ikke noen verdi», sier Evensen.
Han er dønn sikker på at de hadde levert en god besvarelse. Han ble overrasket over at det ble gitt to millioner kroner til et prosjekt som ikke skulle være i gang før næringsvekstprosjektet for lengst var avsluttet.
CXS ba om innsyn i søknadene for å vurdere om de skulle legge inn en klage.
Svaret fra Næringsforeningen var at de verken hadde innsynsrett eller klagerett.
Det ble koblet inn advokater fra begge sider. Advokaten til CXS mente de hadde innsynsrett. Det ble avvist fra Næringsforeningens advokat.
Der stod saken. Den eneste muligheten for CXS til å nå frem, var å gå til søksmål mot Næringsforeningen. Det ønsket de ikke.
«Vi har ikke lyst å fremstå som noen dårlig taper», sier Steinar Evensen om hvorfor han ikke gikk videre med saken.
Han synes det er prinsipielt uheldig at kommunale penger deles ut uten at det blir gitt klageadgang eller mulighet for innsyn i prosessen. For hans selskap har konkurransen fått store konsekvenser.
«Det at kommunen og næringslivet valgte å sette sitt stempel på et annet gründerhus, ble døden for oss», sier Steinar Evensen.
Han forteller at Conexus ikke lenger ønsket å skyte penger inn i et gründerhus som ikke var det foretrukne valget for kommunen og næringslivet. Gründerdelen av CXS Growth er nå under avvikling, forteller Evensen.
Etter at søknaden til CXS ble innlevert har mye endret seg for Conexus. Selskapet har vært i sterk vekst og inngått større kontrakter. Det tar tid før inntektene kommer. Ved årsskiftet var egenkapitalen tapt. Nye eiere, det norske oppkjøpsfondet Verdane, var på vei inn. Etter dette har Steinar Evensen byttet rolle i selskapet og arbeider nå som forretningsutvikler.
«Conexus har brukt mye tid og penger på å få til gründerskap her i byen. Vi har vært patrioter», sier Steinar Evensen. Nå var det imidlertid slutt på å satse på gründere i Drammen.
«Alle som har besøkt MESH i Oslo får stjerner i øynene»
Rune Kjølstad synes det er synd om gründersatsingen til CXS blir borte.
«Vi trenger så mange miljøer som mulig, vi», sier næringsforeningens leder og leder av styringsgruppen for Næringsvekst 2020.
Han er likevel optimist på vegne av gründernæringen i byen og ser for seg et mer hektisk Drammen når MESH kommer til byen i 2021:
«Jeg tror vi får veldig mye større aktivitet på arrangement. Alt fra utenlandske handelsdelegasjoner til kompetansebyggende foredrag. Jeg tror de kommer til å ta en del av arrangementene Næringsforeningen har i dag, vi har 100 arrangementer. Men vi er ikke redde for det.»
«Alle som har besøkt MESH i Oslo får stjerner i øynene. Det er et eller annet som fascinerer. Som skaper arbeidsplasser.»
«Når MESH er realisert, er Drammen en av tre byer på topp når det gjelder gründermiljøer», spår Rune Kjølstad.
Et nytt regime og en ny politikk i Drammen
«Det er nesten ikke en kommune som ikke har hatt troen på at de skulle bli en gründerkommune».
Med et lett syrlig tonefall slår Venstre-politiker Anders Wengen fast at Drammen har meldt seg på i en hard konkurranse. Han har mange spørsmål. Lederen av Drammens nye næringskomite er slett ikke sikker på at et nytt gründerhus er svaret.
«Når kommunen sier at de skal bli god på gründerskap spør jeg: Hvordan da? Hva skal de få til da? Hvordan skal Drammen bli bedre enn de andre? Det er også spørsmålet mitt til denne konkurransen. Ingen har sett søknadene, Ingen kan si hvorfor MESH var best», sier Wengen.
Han er selv gründer. Akkurat nå jobber Wengen faktisk med å rådgi norske kommuner om hvordan de kan få til et bærekraftig gründerskap innenfor sine grenser.
De rådene er ikke enkle å gi.
«Det som er sikkert er at det ikke er noen fasit», sier Wengen.
Dersom Drammen virkelig skal bli gründerby, mener han at de tiltakene som settes inn må bygge på bedriftene som allerede fins her.
«Hva er det vi er gode på og hva skal vi gjøre bedre», spør han.
Han ramser opp: Kontorlokaler kan hvem som helst få til. Knutepunkt er det mange av. Moss er også et knutepunkt. Kongsberg har industri. Trondheim har Sintef. Oslo har Forskningsparken. Alle har sterke kort.
«Hva er det MESH har identifisert i Drammen? Her er jeg veldig spent. Hva skal det være? Hva skal det bli», spør næringspolitikeren.
Wengen synes timingen for å lyse ut en gründerkonkurranse var underlig.
«Målet var et grunderhus - men vi hadde jo fått flere gründerhus etter at næringsplanen ble laget. Vi har Gummifabrikken der jeg sitter. Vi hadde CXS. Er det noen grunn til at vi skulle satse to millioner kroner på noe som skulle konkurrere med det som vi allerede hadde i Drammen», spør Wengen.
Når Wengen leter etter grunnlag for gründervirksomhet innenfor Drammens nye kommunegrenser, ser han alle bedriftene som jobber med logistikk. Elementer av industri. Han nevner Eltek som et eksempel.
Wengen er sterkt opptatt av at utdanningstilbudet her må stemme bedre med næringslivets behov.
«Vi må jobbe tett opp mot utdanning og få linjer på universitetet som vi vet er viktig for næringslivet. Er det en ting vi vet er det at det gir effekt: Å finne den koblingen mellom næringsliv og skole. Da kan det være at et gründerhus blir viktig.»
Drammen har også høye ambisjoner om å skape innovasjon på helsefeltet. Det snakkes høyt og håpefullt om mulighetene det nye sykehuset gir.
«Men er det nok å bare bygge et sykehus her? Holder det mot hva som skjer i Oslo og Trondheim», spør Wengen.
Drammens nye næringspolitiker har mange spørsmål, men ikke like mange svar.
Tusenkronersspørsmålet, det Anders Wengen tar med seg inn i 2020, er:
«Hva er vårt konkurransefortrinn?»
