«Massivtre kan redde verden».

Vi har kommet til det siste lysbildet på Kristine Nores presentasjon. 

Det er mørketid og morgen i Industriveien 3 på Åmot. Inne i det lave teglsteinsbygget ligger en varm og mild lukt av tre i luften. Forsknings- og innovasjonssjef Kristine Nore har, til ære for fotografen, skiftet ut ullgenseren med Splitkon-blazeren. 

Ingen kan beskylde innovasjonssjefen for ikke å leve som hun predikerer.

Nore har en doktorgrad i trekledning, har forsket på inneklima i trebygg og jobber med å fremme skogens gull i byggebransjen.Selv bor hun i Krødsherad i et laftet trehus fra 1700-tallet.

Møterommet vårt ligger mellom to produksjonshaller. Den nye store fabrikken, to lange steg over gårdsplassen fra der vi sitter, er prydet med et seil med teksten «Verdens største massivtrefabrikk». På den bortimot splitter nye maskinlinja der inne lages byggeklossene som kan bli fremtidens store materiale. Og Splitkons og Norges nye gull: Massivtreplater. 

Betong er det vanligste byggematerialet i verden. Det er også en ganske stor post i miljøregnskapet vårt. Ifølge den britiske tenketanken Chatham House står sementindustrien står for åtte prosent av verdens samlede CO2-utslipp.

Ordene «bærekraft» og «det grønne skiftet» rimer ikke så godt med store mengder betong. Selv om stål- og betongfolket fortsatt dominerer byggebransjen, banker helt nye fagfolk på døren. 

Massivtreets historie begynte i mellom-Europa, nærmere bestemt i Østerrike, for cirka 20 år siden. Norge fikk sin første bygård med hele bærekonstruksjonen i massivtre på Svartlamoen i Trondheim, i 2005. Det ble gjort et par forsøk på å produsere massivtre her til lands i stor skala før 2010. De forsøkene lyktes ikke. 

På Splitkon har troen levd i beste velgående hele tiden. De jobbet lenge med å få finansieringen på plass før de omsider kunne trykke på startbryteren i fabrikken på den siste arbeidsdagen i 2018. 

Nå lager de store plater av krysslimt tre, «CLT» på engelsk, dag ut og dag inn. Akkurat i dag limes platene som skal bli reisverket til en ny studentblokk på Blindern i Oslo. 

I 2018 utgjorde massivtre 1,85 prosent av det norske byggmarkedet, ifølge analytikerne i Trebruk AS. I 2019 ligger massivtre an til å ta en markedsandel på fire prosent. Ifølge prognosene skal det bare øke på de neste årene. Det dukker opp nye massivtrefabrikker flere steder i Skandinavia, og altså på Åmot i Buskerud. 

Eneboliger, kontorbygg, studenthus og fjøs er allerede reist i massivtre. Leilighetsanlegg er neste mål for bransjen. Miljøvinden som blåser over verden ønsker et byggemateriale som binder CO2 velkommen. Norske kommuner kniver om å være grønnest. Oslo har fått tittelen Europeisk miljøhovedstad i 2019. Nå vil Bergen bli den grønneste storbyen. Innlandet vil bygge Norges grønneste sykehus. Og Norefjell skal bli Norges grønneste reisemål. I Drammen skal vi lage «Nordens mest bærekraftige kontorbygg». Av massivtre fra Splitkon. 

Vi lever i treets tid. Vi skal ikke bare bygge klimanøytrale bygg. Vi skal bygge klimapositivt.

To tredeler av klimaregnskapet til et hus handler om energiforbruk. Her mener Kristine Nore at vi har mye kunnskap. Når det gjelder den siste tredelen av regnskapet, selve materialbruken, har vi mye å hente. 

«Det er derfor vi kan fly nå», sier Kristine Nore. 

Tre er et materiale med gode argumenter. For det første binder tre CO2. Trevirke er lettere enn betong og stål og krever mindre grunnarbeider og færre vogntog til byggeplassen.

Her kommer altså Splitkon inn i miljøregnskapet med sine bærekraftige tremoduler. Planker limt sammen på kryss og på tvers. Bærekraftige i dobbel forstand: De kan bære hus. Og er laget av fornybart materiale. Dessuten tar det svært kort tid og krever lite energi å sette opp disse husene. 

En drammenser med tre i blodet

Ja, Splitkon flyr nå. Den tradisjonsrike fabrikken, som en gang i tiden laget ski for den legendariske Laila Schou Nilsen, driver det stort i limtre og massivtre. Massivtrefabrikken er det nyeste kapitlet i historien. 

Og det er en drammenser som spiller hovedrollen. Daglig leder og største eier Morten L. Johansen har jobbet med tre i hele sitt voksne liv. Fra han gikk ut fra NTH “rett etter krigen” og begynte på gamle Splitkon på Krøderen i 1983, via fusjon med Moelven og et samarbeid med svensk limtre, tilbake til dagens Splitkon på Åmot. 

Det går en linje fra oppveksten til Morten Johansen på Glassverket i Drammen og til produksjonshallen på Åmot. Da han vokste opp, var treindustrien stor i Drammen. Faren hans jobbet som kjemiker på Nøsted Bruk langs Svelvikveien. Der lå treindustribedriftene på rekke og rad. Interessen for tre og industri er en arvelig belastning. En arv han er glad for. 

«Når det blir tegnet et negativt bilde av industrien i Drammen, så er ikke det et bilde jeg kjenner meg igjen i», sier han. 

Morten Johansen er 61 år. Og har nettopp begynt på et helt nytt kapittel. Sammen med Ski Bygg Gruppen, en eldre bror og SIVA, har han satset sparepengene sine på Splitkon. 

«Hvis jeg bare var opptatt av å kapitalisere de pengene, hadde jeg ikke plassert dem i industri på Åmot. Men jeg lever bare denne ene gangen. Og det er veldig moro», erklærer han. Det tok tid å få de riktige investorene på plass og industrien i gang. 

«Resymeet er at du må ha med dedikerte investorer som er interesserte og har kunnskap. Og så må du være spenna gær’n», sier han muntert. Og legger til for sikkerhets skyld: 

«Altså, en dose kontrollert galskap». 

«Du må tro på dette med tre og at det nordiske råstoffet er en mulighet på linje med fisk og olje», sier Johansen. 

Han legger ikke skjul på at arbeidsdøgnet har mange timer. Han har trodd på tre, og massivtre i årevis. Men først nå ser det ut til at resten av verden følger etter. 

«Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve en sånn interesse for treet som det vi ser nå», sier han oppstemt. 

«Det er viktig å få frem at dette ikke bare er en skandinavisk og europeisk trend. Det er en global satsing på mer miljøvennlige byggealternativer som driver denne utviklingen», sier han.

Leverandørene Johansen har jobbet med i årevis har nå bygd produksjonslinjer i Australia, New Zealand, Japan og Frankrike. For å nevne noen. For å produsere et produkt bare noen få mennesker kjente til for 20 år siden. Johansen mener at den «lille investeringen vi gjør», er mulig fordi det ligger en sterk global drivkraft bak.  

«Mange lo av Greta Thunberg. Men de aller fleste andre enn han lyse, lave amerikaneren har skjønt at bærekraft er mer enn å snakke om det grønne skiftet», sier Morten Johansen engasjert. 

Tøffe trær

Massivtre, krysslimt tre eller ‘CLT’ på engelsk. Hva er det egentlig? Inne på det lange samlebåndet på Åmot går fabrikkduren jevnt. Inn kommer plank. God og sterk plank. Den ene delen av linja setter sammen de lange plankene. Den andre siden forbereder kortsiden. Midtveis møtes de. 16 meter lange. 3,5 meter brede. Lange inn på langs. Korte inn på tvers. Fem lag blir presset sammen med spesiallim til “verdens lengste planke”, en 30 centimeter tykk massivtrebit. 

«En skive, sånn bæremessig sett», sier Kristine Nore. Eller legoklosser, om du vil. Det Splitkon gjør er på en måte å lage legoklossene som entreprenørene og snekkerne kan sette sammen til bygninger. 

En slik ‘kloss’ har styrke til å kunne være et bærende element i en ny bygning. De siste årene er det bygget hus i 30 og 40 etasjer med massivtre som det bærende elementet. 

«Grunnen til at vi kan gjøre dette nå, er at vi vet mer om kilden», forklarer tredoktor Nore. 

I dag fins det nemlig metoder som forteller produsentene nøyaktig hvor sterk en planke er. Hvordan treet har vokst. Hvor mye næring det har fått. Hvor mye sol. Hvor mye vann. 

De treplankene Kristine Nore og Splitkon helst vil ha, kommer fra trær som har hatt et litt tøffere liv enn de trærne som bare strekker seg uhemmet mot sola. Mye av trelasten kommer derfor fra Hallingdal, Valdres og Numedal. 

Når du skal lage massivtreplater må i alle fall yttersjiktene bestå av veldig sterkt trevirke.  

Kristine Nore mener og tror at fabrikken Splitkon har bygget, og de platene som går ut derfra, bare er råmaterialet til det som kan bli et byggeteknisk eventyr. Nå er det arkitektene og ingeniørenes tur til å ta det videre. Og byggherrenes oppgave å teste det ut i praksis. 

Splitkon satser først og fremst på ganske store bygge-prosjekter. Det koster mye å utvikle en «legobrikke» i den dimensjonen Splitkon gjør det. Det er ikke lønnsomt å gjøre det for én og én enebolig. 

«Det er skreddersøm det vi gjør», forklarer Nore. 

Splitkon har nå en ordrebok med plass til 200 prosjekter i året. De kan øke, men da må de øke med flere skift i produksjonen. Kvelden og natten må tas i bruk. Det er en mulighet de vurderer. 

Prestisjeprosjektene står i kø. 

I Bergen reiser kontorbygget Skipet seg. 

Kristine Nore snakker med stor stolthet om søyle-og dekkebygget i Bergen der lyset går tvers igjennom. Bærelinjer og åpen himling der du kan se treet hele veien. 

«Det er det første noen har fått til i tre. Det er det største prosjektet Splitkon har levert», sier hun.

I planene ligger fjøs. Serieproduksjon av eneboliger. Og veldig mye mer. 

Kunnskap om treets kvaliteter er en ting som gjør massivtreet interessant for byggebransjen. En annen er montering. Det digitale skiftet gjør at et slikt massivtrehus kan planlegges i detalj på en PC. Byggene kan settes opp raskt. Muligheten til å lage digitale modeller av en bygning, er enda viktigere for massivtrebransjen enn for stål- og betongbransjen, forklarer Nore. 

Ekspertens dom

«Jeg er veldig glad på Splitkons vegne», sier Anders Q. Nyrud.  

Det er ingen tvil om at professor i trekteknologi ved NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Anders Q. Nyrud, er en treets mann. Han har jobbet med bransjen i 20 år og kjenner den godt fra både inn- og utsiden. 

I diskusjonen om hva som er mest miljøvennlig, betong eller tre, mener han at det er gode argumenter for å satse på å bygge i tre. Det er det han kan mest om. Men han har en sterk tro på at betong- og stålfolket vil finne sammen med trefolket i fremtiden. At bygg etterhvert vil bestå av flere elementer. Det er marked nok og plass til dem begge. 

«Vi må bruke det materialet som passer best til formålet. Da vil samfunnet få bedre bygg», sier Nyrud. 

Splitkon har han sterk tro på:   

«Hvis vi ikke får en finanskrise og byggeaktiviteten går ned, ligger det til rette for at dette skal gå veldig greit», sier han om investeringen på en kvart milliard som er gjort på Åmot.  

På samme måte som massivhus har gått fra å være noe for idealister til å bli noe for hvermannsen, har klimadebatten gått fra å være idealistenes debatt, til realistenes debatt, analyserer Nyrud. Samfunnets økende behov for klimavennlige og bærekraftige hus er på Splitkons side. 

Han forteller at den investeringen som er gjort på Åmot er en av de største som er gjort i skogindustrien de siste fem årene. 

«Det er kjempeviktig for hele skogsektoren at sånne ting skjer i Norge», sier han.   

Argumenter mot motargumenter

«Stål- og betongfolket ligger 50 år foran oss i utviklingen», sier Nore. Hun peker på alle bransjestandardene som er laget med utgangspunkt i stål og betong. 

«Fagfolkene er trygge på det. De er ikke trygge på tre», sier Nore. Som mener at treet med tiden vil vise sine kvaliteter og endre mange av de standardene bransjen bygger på i dag. 

Hvis noen snakker negativt om treets egenskaper, vil de få problemer med å målbinde Kristine Nore. Hvis noen for eksempel skulle driste seg til å nevne at tre har kort levetid, vet Kristine Nore nøyaktig hva hun skal gjøre. Hun viser frem et bilde av en norsk stavkirke. 

«Det ser vel greit ut det der», sier hun og smiler. 

Så lenge treet får stå tørt og luftig, og blir vedlikeholdt, kan det vare i hundrevis av år.

«Selv om det regner mye et sted, regner det ikke hele tiden. Selv i Bergen regner det bare 17 prosent av tiden», sier Nore. 

Nore vet også at hun må overbevise skeptikerne om at det å bruke tre til bæring ikke nødvendigvis utgjør en større brannrisiko enn stål og betong. Alt avhenger av konteksten, men i mange tilfeller vil en trebrann utvikle seg langsommere enn en brann i betongbygg. Hun viser til at den siste store bybrannen i Trondheim stanset i et laftet trehus.

Hun skryter også av Dynea, limfabrikken der drammensinvestor Morten Angelil er inne på eiersiden. Limet de har utviklet for Splitkon tåler brann mye bedre enn annet lim.

«Den innovasjonen de har gjort der er gull verdt for oss», sier Nore.

Hun synes det er helt innlysende at Norge skal være gode på innovasjon innen trefag. Vi kan bli mye bedre enn vi er i dag. Treet har rett og slett ikke blitt verdsatt. Da Nore tok doktorgraden i Trondheim, fantes det lite kompetanse på tre i de byggtekniske fagene:   

«Det har aldri fantes flere betongdoktorer enn det gjorde i Norge på 70- og 80-tallet. På grunn av oljeindustrien. Men det er jo egentlig mer nærliggende at vi skal være gode på tre», sier Nore. 

Hun er overbevist om at trærne er fremtiden. Det har hun sagt og ment hele tiden. Og hun merker at skeptikerne også begynner å tro på henne. Da Splitkon trengte de store investeringene før 2017, var det tungt å hale dem inn. 

«Nå kommer alle og banker på døra vår», sier Nore. Og smiler.
 
«Da sier vi: Det blir dyrt!».