Det går mot en svett høst på Eikhaugen. I et grått unnselig industribygg jobber 30 hoder med alt annet enn unnselige produkter. Det har de gjort i mange år. Men nå skal de ta ut kunnskapen sin på et nytt felt. Og vi som bor i Drammen skal få være med.

Richard Pettersen, Tom Andres Lomsdalen og Satvir Singh Parmar sitter på den andre siden av møtebordet. To ingeniører og en fysiker.

De tre lederne og medeierne jobber for to firmaer, snart tre. De har store ideer.

Virinco er en solid ingeniørbedrift fra Drammen. De lever av kvalitetssikring av elektroniske produkter. Det har de drevet med siden 1998. De har kunder og partnere over hele verden.

Det var svigerfaren til Richard Pettersen, Bjørn Hagen, som grunnla firmaet. Han hadde jobbet på Kongsberg, men bodde selv i Drammen. Dermed var det naturlig å etablere seg her. Richard kom inn i 2000. Og Tom Andres i 2001.

I årenes løp har de utviklet testingen på ganske avanserte måter.

Satvir Singh Parmar viser til et eksempel fra sin gamle arbeidsgiver i nabobygget. Virincos testsystem bidrar til at Eltek har stabil produksjon og god produktkvalitet på fabrikken i Kina. Når det skjer noe uregelmessig, går alarmen i Norge. På den måten unngår Eltek at feilvare kommer ut på markedet. De får også stoppet produksjonen og funnet feilen før det går for lang tid og de taper for mye penger.

Virinco jobbet med sensorikk, stordata og tingenes internett lenge før dette ble trend-uttrykk. Digitaliseringen av tester og tilgangen til den aller nyeste teknologien, gjorde at Virinco tidlig så at den kunnskapen de satt med kunne brukes på flere områder.

Derfor har Virinco fått en baby.

Babyen heter Vicotee. Det er eierne og de ansatte i Virinco som har skapt Vicotee. De har rett og slett startet en liten gründerbedrift på innsiden av den store bedriften. De ansatte som ønsket å være med kunne gjøre som lederne, gå inn med sine egne penger og sin egen fritid. 12 ansatte eier i dag 25 prosent. Virinco selv og en tysk industriell investor eier resten.

Hovedproduktet er utviklet på kveldstid og i helger. Det er en liten boks som har fått navnet “Aurora”. På innsiden av boksen ligger et lite grønt kort. Det har plass til både en radiosender og en sensor-del. Og batteri som kan vare i opptil 10 år. Det er denne lille trådløse boksen som skal plukke opp signaler som skal gjøre byer smartere og endre hverdagslivene våre.

Denne høsten er «Aurora» og Vicotee klare for livet utenfor Virinco. Det er derfor det blir en særdeles spennende tid på Eikhaugen. Ingeniørene har gjort sin del av jobben. Nå skal de møte markedet, håndtere etterspørsel og vandre gjennom “dødens dal” som denne delen av gründerlivet ofte kalles. Det er et annet ord for gründerkneika: perioden før en bedrift får inntekter som overgår investeringene. Oppstarterne på Eikhaugen kunne gått til markedet og hentet mer penger for å gjøre høsten litt mindre spennende. Det ønsket de ikke. Det skal gjøres til rett tid, ikke for tidlig.

«Norge kan ikke leve av å selge bedrifter, vi kan leve av å selge produkter og tjenester. Vi har ikke lyst til å selge denne brura til andre. Denne reisen skal vi være med på og invitere flere med på mens vi går. Målet er å bygge dette huset her stort og større – og skape internasjonalt konkurransedyktige arbeidsplasser – her i Drammen», sier direktør Satvir Singh Parmar.

Vicotee kan gjøre eierne til holdne menn. Og de kan skape en unik arbeidsplass i Drammen. Med store positive ringvirkninger.

Hvis de lykkes.

Og det er det mange som tror de vil.

En av partnerne til Vicotee er elektronikkprodusenten Norautron i Horten. Selskapet, som ble etablert for 30 år siden, har rundet en milliard kroner i omsetning. De har markeder over hele verden og fabrikker i Norge, Sverige, Polen og Kina. Norautron er partner og leverandør til Vicotee.

«Vicotee har et veldig godt utgangspunkt. De har kompetanse inhouse, mindset, ståpåvilje og kultur for å lykkes», sier Håvard Østby, salgssjefen i Norautron.

Han mener markedet har fått på plass noen forutsetninger som gjør at bedrifter som Vicotee kan lykkes kommersielt. Blant annet fins det nå sensorkomponenter med god kvalitet til en rimelig pris, god båndbredde og ikke minst et hensiktsmessig design.

Østby legger ikke skjul på at det er det en krevende reise Vicotee legger ut på. Ferden fra å lage en en prototype til et ferdig produkt og tjene penger, er det ikke alle som lykkes med. Østby mener Vicotees produkt vil bli etterspurt fordi det har en verdi for kundene.

«Evnen til å utnytte det markedsvinduet som nå åpner seg, og industrialisere raskt nok, er avgjørende», sier Østby. Norautron vil gjøre det de kan for å hjelpe Vicotee på veien.

I tillegg har ingeniørbedriften på Eikhaugen flere internasjonale storheter på laget.

Arrow Electronics, en av verdens største formidlere av elektroniske komponenter, er samarbeidspartner og kunde. Vicotee får dermed tilgang til det beste og nyeste av sensorkomponenter og hele salgsapparatet deres. Arrow får til gjengjeld Vicotees produkter i sin portefølje.

Vicotee samarbeider også med Analog Devices, et stort, amerikansk tech-selskap som leverer radiodelen av «Aurora», den delen som videresender informasjonen fra sensorene inn til skyene og analyselagene.

Og så har de ordføreren i Drammen med seg, Tore Opdal Hansen.

Pettersen er synlig stolt over at Smartbyen Drammen er en snakkis allerede, både i og utenfor Norge. Da Richard fikk ideen om å bruke sin sensor-kunnskap til å lage smartere byer, tok han kontakt med ordføreren. Responsen var så positiv at veien var kort til å lansere Smartbyen Drammen.

Med kommunen på laget kan Vicotee teste ut mulighetene her. Drammen fungerer som en testlab for verden. Til nå har de gjort noen små forsøk, denne høsten går de i gang for alvor. Både i Drammen, men også i alle de andre byene som følger etter.

Richard synes det er gøy å sette Drammen på kartet.

Det første Vicotee gjorde var å sette ut sensorer i drammensdistriktet som måler badetemperaturen her og nå. Badetemperaturen er bare en liten forsmak på det som kommer.

Under og over bakken skal sensorer samle informasjon. Om luftkvalitet, om vannstanden i kummene og om fuktigheten i jorda langs elven. Den informasjonen kan brukes for å forutsi risikoen for flom i boligområder langs Drammenselva.

Dette er kunnskap som kan brukes for å gjøre byen mer effektiv. Og tryggere.

Richard tenker høyt om mulighetene. Han nevner vannforbruket i en omsorgsleilighet som et eksempel. Hva om beboeren ikke har rørt kjøkkenspringen eller slått ned i toalettet på en stund? Da kan en pårørende bli varslet. Kanskje du skal sjekke hvordan det er med mor?

Richard understreker at dette selvsagt er bruksområder som vil kreve samtykke fra den som er med.

På en skjerm på veggen viser Satvir Singh Parmar frem Virinco og Victotees univers av partnere, kunder og gamle og nye forretningsområder. Programvare og datasamling i skyer. Testing av elektronikk. Utvikling av nye produkter. For oss som ikke er ingeniører, og den mest avanserte bruken av elektronikk i hverdagen kan være å skru av og på PC’n, er det vanskelig å fatte.

For å hjelpe oss å forstå hva dette handler om, griper Parmar noe som ser ut som en blanding av et lysstoffrør og Luke Skywalkers lyssabel. Det er en av sensorene Virinco selger og bruker i sine tester. Den kan bl.a måle fuktighet i jordsmonn ned til 10 meter under overflaten.

Det er plass til fem sensorer inne i «sabelen». Oppfinnelsen ble til på Eikhaugen, nærmest ved en tilfeldighet. En italiensk vinbonde ønsket seg en sensor som kunne måle fuktighet i jorden. Vann er en kostbar ressurs i mange land og han ønsket å spare penger. Dette nevnte han til sin kontakt i Arrow. Arrow henvendte seg til Virinco for hjelp: Kunne de fikse dette?

Ja, det kunne de.

Staven plukker opp og sender dataene til vinbonden, som dermed alltid vet når det er strengt nødvendig å vanne. Nå skal Vicotee bruke den samme sensoren, og mange flere, til å gjøre Drammen til en smartere by. De skal måle vannmetning i jordsmonnet langs elvebredden, vannstanden i kummene i Drammen og mange andre ting de ikke har tenkt på ennå. De trenger min, din og fagfolkenes innspill for å finne ut hvordan en slik teknologi kan være nyttig.

«Vi leter etter ting vi ikke ennå vet at noen gjerne skulle hatt hyppige målinger og data på», sier Parmar.

Mulighetene for hva slags informasjon de kan hente ut og sortere for oss, ser de ingen grenser for. Tvert imot, det er det de skal finne ut av nå. Kan de bruke tingenes internett, stordata og smarte algoritmer til å gjøre parkering enklere og redusere folks stress? Kan de gjøre offentlig transport mer effektiv? Kan informasjonen de samler brukes til å utvikle bylivet?

Tom Andres Lomsdalen sier det slik:

«Det er det vi ikke vet ennå. Vi samler inn data og gjør det tilgjengelig for flere, for fagmiljøer og folk som vil bruke informasjonen til å lage enda flere tjenester eller produkter. Vi må starte et sted. Når vi vet at det fungerer, går vi videre».

Richard Pettersen henvender seg til hele Drammen:

«Hva ville gjort byen smartere for dere?»