«Mye tynnere enn dette.»

Roar Lindseth holder et A4-ark mellom tommel og pekefinger. Han forsøker å illustrere hvordan vidunderstoffet grafén, utviklet fra grafitt, kan smøres svært tynt utover og revolusjonere hvordan vi både bruker og lagrer energi i fremtiden. 

«Poenget er å få dette så tynt som mulig. Grafén kan gjøres mye tynnere enn dette arket her. ‘Single layer grafén’, heter det». 

Ingeniøren demonstrerer. Jo tynnere grafénmaterialet er, jo mer av det blir det plass til inne i metallboksen. Jo større kapasitet får batteriet. Lettere blir det også.

Skreddersyr batterier 

Hvis alt klaffer for daglig leder Roar Lindseth, teknisk sjef Jan Erik Hennum og lille Freber Elektronikk AS på Eikhaugen, kan de bli en av Drammens mest interessante arbeidsgivere om noen år. Det er i alle fall en del av drømmen. 

Den lille bedriften deltar i et veldig spennende kappløp om å kapre en markedsandel av morgendagens batterier, nærmere bestemt såkalte grafénbatterier. Det er snakk om batterier som er basert på en behandlet utgave av grunnstoffet grafitt. Det samme stoffet som er inni blyantene våre. Et stoff det er god tilgang på mange steder i verden - også i Norge. 

Den lille elektronikk-distributøren i Gråterudveien 20 har holdt til på Eikhaugen rett utenfor Drammen siden 1984. Der har de holdt på med kabler og spesialsydde elektroniske løsninger til kundene sine i mange år, de siste 10 årene har det handlet mer og mer om batterier. Skreddersydde batteripakker til kunder med spesielle behov.

For eksempel ligger det ofte en Freber-løsning inne når en protese-arm som kan åpnes og lukkes skal leveres ut til en bruker et eller annet sted i Norge. Da er det viktig at batteriløsningen varer lengst mulig. At den er pålitelig. At den ikke er for tung. Og at den ikke er veldig brannfarlig. 

Kundene til Freber spenner fra ABB til ortopediske produsenter. To tredjedeler av kundene deres befinner seg innenfor helsefeltet. 

Med rettigheten til å distribuere neste generasjons batteriteknologi i Europa, kan det åpne det seg muligheter, virkelig store muligheter. Et voksende behov for energilagring er et stikkord.  

«Det er dette mange driver med nå. Det er mer og mer i vinden. Sol og vind genererer energi. Den må brukes med en gang. Eller lagres», forklarer Lindseth. 

Begge har lang erfaring med elektronikk. Jan Erik Hennum startet i gamle Tandbergs Radiofabrikk og har aldri forlatt bransjen. Roar Lindseth har vært 16 år i Eltek og 10 år Siemens Valeo, begge naboer på Eikhaugen i Kobbervikdalen. 

Lindseth og Hennum er skjønt enige om at strøm er for billig i Norge. Det gjør oss antakelig litt late. Men fremtiden er både digital og elektrisk. Vi kommer til å trenge mer strøm. Og vi kommer til å måtte betale for den. Freber-sjefene tror at strømprisene skal opp. Og at alle europeere, også nordmenn, må investere mer i lagring. Enten det er i borettslaget vi bor i eller bedriften vi driver. 

Dersom batteri-planen til Freber blir en realitet, kan de utvide virksomheten sin betraktelig. 

Grunnen til at Freber har fått denne muligheten, er at de over tid har havnet i et veldig godt selskap på grunn av sin spisskompetanse. 

Amerikansk teknologi

Grafén, det tynne “arket” med battericeller som Roar Lindseth beskriver, er utviklet og patentert i California. Selskapet NanoTech Energy skal skape forretning av den. En delegasjon fra Freber var over på besøk for noen år siden, på universitetet der forskerne jobber, University of California. 

«Det så ut som mitt kontor for fire år siden. Det er innafor. Da skjønte vi at her skjer det noe», sier Jan Erik Hennum og ler godt. 

Gjennom «Vili Vé Group» i Oslo, er Freber knyttet til dette prosjektet. Med på laget er også nabo på Eikhaugen, Eltek og et par norske solcellespesialister. Innovasjon Norge har spyttet inn noen hundre tusen i et samarbeidsprosjekt innen lagringsteknologi. Det skal gå over tre år.

Det foregår et kappløp om å sette standarden for nye batterier. Og om både produksjon og kompetanse.

I dag produseres hele 96 prosent av alle batterier i Kina, Korea og Japan. De aller fleste av dem er basert på lithium.

«Lithium er brannfarlig, ikke miljøvennlig og dessuten er råvaren er en begrenset ressurs», forklarer Roar Lindseth. 

Østens fullstendige dominans innen batteriproduksjon utgjør en bekymring for Europa. I en verden som roper etter bærekraft og elektrifisering, med dyrere strøm, er det stor etterspørsel etter gode måter å lagre strøm på. Europa sliter allerede med å skaffe nok batterier. EU har derfor satt europeisk batteriproduksjon høyt på dagsorden. Og gir allerede støtte til en svensk fabrikk i Skellefteå. Batteriene som skal produseres der er neste generasjons lithium-ion-batterier.

Grafitt er et råstoff som fins mange steder i verden. Dessuten er det et råstoff som i motsetning til lithium er lite brannfarlig og temmelig miljøvennlig. 

«Når batteriet er brukt opp, kan du gjenvinne metallet og putte grafénet i kompostbingen din», sier Lindseth. 

I det nettverket Freber er en del av planlegges det også en fabrikk. I første omgang en pilotfabrikk et sted i Europa. Foreløpig har aktørene holdt mulige større investornavn tett til brystet.

«Vi vet det ikke vi heller», sier Jan Erik Hennum åpent og ærlig. 

«Vi vet bare at det er ‘store aktører’». 

Hver eneste dag nå, må de smøre seg med en liten porsjon tålmodighet. De vet at fra “cella kommer”, vil det fortsatt gå tid før det nye produktet er kontrollert og eventuelt godkjent og klart for salg og utvikling. 

Mens de venter må de drive sjumannsbedriften Freber Elektronikk AS som vanlig, skaffe nye kunder og holde de gamle fornøyde. Samtidig skal de altså forberede et mulig taktskifte. Den dagen battericellene er klare til produksjon, må Freber også være klare. 

«Ja, det er et kappløp på en måte. Men markedet er uendelig svært», sier Lindseth.

Grafén er et forholdsvis ungt materiale i energisammenheng. Det fins både sterke tilhengere - og skeptikere der ute. 

Professor Ann Mari Svensson ved NTNU heller litt kaldt vann i årene på alle dem som drømmer om at grafén skal erstatte lithium, og at Norge kan bli en stor-skalaprodusent av slike batterier:  

«Det er teknisk veldig vanskelig å få til det de prøver på. Jeg tror ikke det er klart om tre år», sier hun. Og forklarer:

«Grafén er vanskelig teknisk materiale å jobbe med, og vanskelig å bruke i en industriell sammenheng. I teorien kan du lage et lett batteri med grafén, men selv om du skulle greie det, vil batteriene bli for voluminøse», mener Svensson. 

Men det er flere som tester ut nye måter å lage batterier på i Norge. Med grafitt. Og uten. Og de trenger hverandre. I Stavanger jobber selskapet Beyonder med å lage nye batteriløsninger til industrien. Daglig leder og grunnlegger Svein Kvernstuen kjenner ikke teknologien som Freber venter på. Men han ønsker dem veldig velkommen: 

«Det er fantastisk at flere aktører jobber med forskjellige kjemier og løsninger. Vi heier på alle som er interesserte i å være med på dette. Vi har bruk for å få opp en ny industri i Norge. Flere aktører vil bare bidra til å dra hverandre fremover. Litt klyngeaktivitet er bra», sier han.

SINTEF har gjort beregninger for NHO som sier at dersom Norge utnytter potensialet som ligger i å utvikle og produsere batterier kan det skape verdier for 50 milliarder kroner i 2050

«Jeg tror ikke det er direkte skivebom», sier Kvernstuen. Og legger til: 

«Jeg tror ikke media, og til en viss grad politikerne, har forstått at det er er et kappløp på gang. I Asia, som er den ledende regionen, investeres det formidable midler på å bygge opp produksjon og kompetanse på batterier, men Europa har også våknet», sier Kvernstuen. 

Den europeiske bilindustrien er helt avhengige av det. Det grønne skiftet ber om det. I Norge ligger veldig mye til rette: batteriproduksjon krever spesialoperatører, ingeniører og forskere. Her er faktisk det norske lønnsnivået internasjonalt konkurransedyktig. Norge har allerede en del materialproduksjon og prosessindustri. Vi har ren vannkraft. Politisk stabilitet. Og er langt fremme på elektrifisering. 

«Hjemme» i Kobbervikdalen er Roar Lindseth ikke i tvil om at nye batterier med grafén kan endre verden og han har sterk tro på at produktet de venter på vil være verdt ventetiden:

«Den største utfordringen blir å få nok folk til å åpne øya for det», sier Lindseth.

Hennum, selgeren i rommet, forklarer at det av og til tar tid fra et produkt er lansert til markedet våkner:

«Da lithium ble introdusert for 20 år siden tok det 7-8 år før markedet kjøpte det. Før alle skjønte fordelen.»

De neste tre årene blir voldsomt spennende for Freber. Selv om de har et stort kontaktnett innenfor teknologi, ser de seg om akkurat nå etter en partner som har både penger og teknisk innsikt. Som kan være med å sette fart i en ny batteritid:

«Vi har kunnskapen, men ikke pengene», forklarer Lindseth. 

«Jeg har en drøm om at Freber skal levere egne produkter til energilagring. I en eller annen form», sier Lindseth. 

Hennum legger offensivt til: 

«Vi snakkes igjen om et år!»