Kan det friste med en storbyweekend i Drammen?

Morgenbad på Drammensbadet. Et par snowboardsvinger i Aron. En svingom i lekeapparatene i Parken. Is hos Dario. Konsert i Teatret. Og middag på Frukt & Grønt.

Skal Drammen bli en reiselivskommune, nå liksom?

Ja, det er det han sier, Ole Petter Diseth, spaltist i dipr.no og tidligere reiselivsmann.

Til tross for at besøksnæringen er et av de fire områdene kommunen og næringslivet satser på, mener han at Drammen har sovet i timen.

Reiselivet i Norge sysselsatte i fjor 175.339 mennesker og skapte verdier for 85 milliarder kroner.

Diseth mener at vi i Drammen investerer for lite, og tror for lite, på at vi skal ta vår del av den voksende reiselivsnæringen.

Han trekker frem Fredrikstad som prakteksempelet.

Og lanserer Konnerud-gruvene som et eksempel på uforløst potensiale midt i kommunen.

Diseth roper på politikerne. Han håper de nye toppene i den nye kommunen hører ham.

Jeg sendte stafettpinnen fra Diseth videre til et knippe kreative folk som på hvert sitt vis skaper attraksjoner i jobbene sine.

At Drammen har potensiale til å forsyne seg av en større bit av reiselivskaka, er de enige i NESTEN alle sammen.

I alle fall de som ser Drammen med et utenfra-blikk.

Kanskje det må til? Kanskje jeg som drammenser ikke ser byen for bare trær? Altså, Drammen er fin for drammensere. Feiende flott, er den. Men for en turist? En besøkende? Fra en annen by? Eller - gudbedre - fra et annet land?

Som urdrammenser finner jeg det litt vanskelig å tro at en middelsstorbyweekend i Drammen er en pakke som kan selges i konkurranse med Stockholm. København. Oslo. Trondheim. Geilo. Eller Kristiansand, for den sakens skyld.

Men for relativt fersk direktør på Quality River Station Hotel, på folkemunne bare «Brunosten», er det ikke rart å tenke på i det hele tatt. Tvert i mot. Det er ganske naturlig.

«Drammen som by er en attraksjon i seg selv», sier Anne-Margrethe Tveit. Hotelldirektøren.

Hun mener vi mennesker, når vi skal bygge det som på turistspråket kalles destinasjoner, har veldig lett for å se bort fra det åpenbare, at vi leter etter attraksjoner utenfor den eksisterende allfarvei. Drammen har det som skal til, mener hun.

Og sier:

«Hvor ellers har du tilgang til sjø og skogen rett utenfor døra? Utrolig fin shopping med butikker som ikke bare er kjeder. Hyggelige spise- og drikkesteder. Klatrepark. Skibakke. Alt dette lett tilgjengelig med tog og flytog. Det er spektakulært. En storbyferie i Drammen er kjempeinteressant», sier Tveit.

Hun må fortsette litt til når hun først har kommet i gang:

«Se bare på kulturlivet i Drammen! Det er ganske enestående det nivået på konserter. Vi må bli flinkere til å formidle det utenfor byen.»

Tveit mener Drammen er et spesielt interessant mål for småbarnsfamilier. Mange av dem ønsker seg den mellomstore byen, sier Tveit og drar parallellen til en annen norsk by.

«Trondheim. Det er kanskje ikke politisk korrekt å si det… men jeg synes det er likheter der: Marka og elven som renner igjennom, attraksjoner i selve byen, og lett tilgjengelighet.»

Elisabeth Lohk leder Gulskogen Senter, et av Norges største kjøpesentre. Hun har jobbet med handelsnæring i flere byer, men ble først ordentlig godt kjent med Drammen i 2012, da hun begynte her. Oslo er fortsatt byen hennes. Hadde det ikke vært for at barna hennes har røtter der, ville hun gjerne bosatt seg i Drammen. En by som har overrasket henne positivt.

Elisabeth Lohk er optimist på byens vegne og dønn overbevist om at Drammen kan ta en større jafs av den norske reiselivskaka.

Om hun var turistsjef for en dag hadde hun satset på Spiralen. Faktisk tenkte hun på det bare for noen uker siden. Da deltok hun i Superselma-løpet. Mens hun løp på stiene over byen, slo det henne hvor fin marka rundt Drammen er. Og ikke minst utsikten. At det slett ikke er så mange som kjenner til fjorden som ligger rett utenfor Drammen eller at Drammen har så fine naturområder.

«Jeg kommer jo utenfra. Når jeg selger inn Drammen er det mange i min vennekrets som er fra Oslo og ikke helt har kunnskapen om hvor fint det er i Drammen, og at det er så mange attraksjoner og ting å gjøre. Her er det en jobb å gjøre.»

Senterlederen beskriver turen opp til Spiralen som en fantastisk reise i seg selv. Spesielt på en vakker dag.

«Som turistsjef ville jeg markedsført en tur til Spiralen med herlig lunsj. Spiralen skulle vært utviklet mer i samme retning som Ekebergrestauranten. Også ville jeg selvsagt fått en tur innom Aass Bryggeri for omvisning, smaking og historiefortelling».

Elisabeth Lohk har høye forventninger til det nye hotellet nede på jernbanestasjonen. Beliggenheten rett ved tog og direkte adkomst til Gardermoen, mener hun gjør Drammen attraktiv året rundt. Først og fremst mener hun hotellet er en gave til næringslivet, men hun tror også at en familie som ønsker å gjøre noe spennende en helg kan få øye på Drammen nettopp gjennom den bygningen.

«Det er viktig at hotellet får sin roof-terrasse og bar. Det vil gi Drammen et nytt utsiktspunkt som folk vil elske», sier Elisabeth.

Det er først i møte med en drammenser med røtter i Krokstadelva at begeistringen for Drammens turistpotensiale møter motstand. En ganske tydelig en sådan. Kristoffer Reinsfelt Arnesen har vært produsent for TV, radio og events og jobber i dag som programlederansvarlig i TV2 i Oslo. Som innbygger i det som nå blir den nye drammenskommunen, har han 40 års erfaring.

Han ler litt idet jeg lanserer Drammen som turistdestinasjon.

«Det blir litt som folk som tror de er flinke til å synge og melder seg på i Idol. Så synger de falskt og kommer ikke videre, men skjønner det ikke sjøl. Sånn føler jeg Drammen er i konkurransen om turister. Det er dritpinlig når man ser hva turister forventer seg, kontra hva Drammen har», sier Kristoffer.

Han er streng mot sitt Drammen. Men han mener ikke at kommunen er helt uten potensiale. Det er bare «en drit lang vei å gå».

«Hvis Drammen skal gjøre noe, må de unngå å gjøre det andre har gjort før dem. Det er noen ting som er ledige i ethvert marked. Det er ting som ikke har vært gjort før», sier han.

«Gruvene på Konnerud er sikkert fine, men har du vært på Blaafarveværket og på Kongsberg, så blir det litt lite. Hvis du satser på natur, sorry. Lofoten er bedre. Hvorfor konkurrere med folk som allerede er dritflinke på noe og har utviklet det i 50 år?»

Arnesen mener Drammen må snuse seg frem til den blanke plassen på turistkartet. Det kan være bandyhall, tenker han høyt. Eller noe annet Drammen har troverdighet på. Det kan absolutt være graffiti. Det kan være e-sport. Eller det kan være X Games, som han selv jobbet for å få til byen uten hell.

Mediamannen mener uansett det er en ting som må endre seg radikalt om Drammen skal tiltrekke seg flere besøkende utenfra:

«Det Drammen mangler, er vilje og evne til å ta vare på og dyrke sjela si. Det er derfor vi stadig mister gamle bygninger, for eksempel. Hvis du drar til Stockholm. Hvor går du? Gamla Stan. Hvis du drar til Riga, Wien og Roma, hvor går du hen», spør Kristoffer. Og svarer straks:

«Gamlebyen.»

Han konkluderer:

«Det er mange fine steder i Drammen du kunne gått hvis de ikke hadde rivi så mye. Drammen kunne vært verdens råeste turistby», sier Kristoffer.

Signe Wirell synes Drammen er vakker. Hun er innflytter på fjerde året. Opprinnelig fra «gokk» i Nord-Sverige, senere innvandrer fra Oslo. Med «kid» og eget firma. Det lille event-firmaet Drevent klarer å konkurrere med de store byråene i Oslo samtidig som de har gode kunder lokalt. Signe er en særs fornøyd drammenser. Hun elsker at hun fra sitt hjem på Gulskogen kan sykle til det meste. At folk sier «hei» på buss-stoppet («Det gjør man ikke i Oslo»). Og at hun i lille Drammen møter folk fra hele verden.

For henne er derfor lekeplassen i Parken på Bragernes en av Drammens aller største attraksjon.

«Der møter du småbarnsfamilier fra hele verden. Fra Drammen. De gangene jeg har vært der og lekt med kid’en har jeg møtt folk fra hele verden. Og utenfra... haha. Fra Asker. Småbarnsfamilier fra Sandvika kommer dit for at barna skal få leke. Det er fordi vi er en av Norges mest integrerte og mangfoldige byer. På lekeplassen møtes folk uavhengig av hierarki og klasse. Og det koster ingenting. Alle som har små barn trenger å finne på noe å gjøre av og til.»

Signe synes det er fint å se til andre byer. Som Fredrikstad. Men hun synes ikke vi skal kopiere dem.

«Vi må finne ut hva vi gjør bra i Drammen. Det har med identitet å gjøre. Hva slags identitet skal vi ha?»

På Signes egen ‘bucket list’ står Berlin, Svalbard og Sør-Afrika.

«Jeg har ikke vært noen av de stedene. Ennå. Men jeg har et bilde av landet eller byen. De stedene har en identitet for meg».

For Signe handler Drammen mer om «fulkultur» enn «finkultur». Og det mener hun i beste mening. Fotball. Konserter. Øl. Sånne ting. Vi bør dyrke det, sier hun. Signe leter gjennom sitt indre drammenskart på jakt etter flere gode attraksjoner.

«Jeg mener vi har Norges beste kulturhus. Og det vakreste. I Teatret og Union. Nytt hotell. Flytoget. Biblioteket. Drammensbadet. Små barer. Uavhengige restauranter.»

Hun rekker nesten å ramse opp hele Drammen før hun kommer på det:

«Aron! Og marka. Og skistadion på Konnerud. Det er helt sjukt bra skimuligheter her».

Hun erklærer begeistret:

«Derfor skal du komme til Drammen!»

Signe mener vi drammensere står litt i veien for oss selv. At vi må bli enda flinkere til å fortelle hva Drammen har å by på. Nå og i fremtiden. Vi må gi snart gi slipp på fortiden, sukker Signe:

«Nesten alle drammenserne jeg snakker med sier at det ‘er blitt så fint i Drammen’. Det har ikke BLITT fint i Drammen. Det ER fint i Drammen.»