Det er en solfylt mandag 26. august, midt i valgkampen. Drammen Høyres andrekandidat Kristin Surlien, ordførerkandidat Fredrik Haaning og Svelviks siste ordfører Andreas Muri vandrer langs de nedslitte fabrikkbygningene som en gang var Svelvik Papirfabrikk. Lokalavisen er invitert og dokumenterer det hele. Med på rusleturen har de en gruppe optimistiske eiendomsutviklere som vil forandre Svelvik.

Like etterpå setter Fredrik Haaning seg ned på bryggekanten ved Batteriøya og spiller inn en video til sin Facebookside:

«... dette kan bli et fantastisk utviklingsprosjekt for svelviksamfunnet, et byutviklingsprosjekt som setter Svelvik enda mer på kartet… Dette er vi i Høyre positive til, godt valg!»

Onsdag 28. august, to dager etter at Drammen Høyre møtte utviklerne og arkitekten i Svelvik, får resten av verden se utbyggernes visjon for sørlandsidyllen langs Svelvikstrømmen: Planer til 1,2 milliarder, høyhus i 15 etasjer og til sammen 450 nye leiligheter.

Artikkelen i Svelviksposten forteller ikke mye om utbyggeren, Svelvik Group.

Hvem er mennene som var med Haaning & co på rusletur og skapte den optimismen han utbasunerte på Facebook? Hvem er det som har finansielle muskler og kompetanse til å skape milliardforretning i Svelvik og endre kystkommunen for alltid?

Utbyggingsselskapet heter Svelvik Group og ble stiftet i mars 2018. Firmaet har to eiere, 30.000 kroner i aksjekapital og ingen ansatte.

Den største eieren er byggmester Alf Reidar Eldevik fra Tønsberg.

Han driver et byggmesterfirma. Fra Barkåker utenfor Tønsberg forhandler han ferdighus og er delaktig i flere mindre lokale utbygginger. Eldevik bygg omsatte for 56 millioner kroner i 2018 og hadde et overskudd på litt under halvannen million kroner.

Den andre eieren i Svelvik Group heter Erik Gunnar Skaug. Han sitter på en tredjedel av aksjene i selskapet. Skaug er bosatt på Åmot og driver et billakkeringsverksted i Prestfoss.*

Den tredje mannen, han som oftest snakker på vegne av Svelvik Group og den som først kom med prosjektet til Alf Reidar Eldevik, heter Peter Aksel Nielsen.

Han er ingen steder å spore, verken i Svelvik Groups informasjon til Brønnøysundregistrene eller i Eldeviks firmaer. Han fins ikke i telefonkatalogen, på Facebook, LinkedIn eller i eiendomsregisteret.

På forretningsregisteret Bizweb dukker det imidlertid opp en adresse: Søndre Berg 30.

Det er adressen til Berg fengsel like utenfor Tønsberg.

Indrefileten i Svelvik sentrum

«Fra kommunestyrets side er det sårt etterlengtet at det skjer noe her. Dette området forsøpler indrefileten av Svelvik», sa ordfører Andreas Muri til Svelviksposten i september 2018 da det for første gang ble kjent at det var planer på gang i papirfabrikken.

Den gamle papirfabrikken legger beslag på et stort område syd i sentrum. De aller fleste i Svelvik, uansett politisk farge, er enige om at det bør skje noe der. Svelvik trenger det. Men 15 etasjer og en dramatisk endring av Svelviks ansikt skaper selvsagt debatt. Noen tar i mot planene med åpne armer. Andre er mer skeptiske. Her er to kommentarer fra ordførerens Facebook-side 28. august:

«15 etasjer høres helt vilt ut, forøvrig håper jeg dette kan bli en realitet. Vi trenger flere folk i denne byen».

«Ærlig talt Herr Ordfører! Dere sier at «sørlandsidyllen» i Svelvik skal bevares og i neste øyeblikk så synes dere at 15 etg hus på papirtomta er greit!!!???»

Sist det ble presentert store planer for papirfabrikken, i 2009, var det Bratsberggruppen fra Porsgrunn som ledet an. De ønsket å utvikle småhus på tomten. Planene ble aldri noe mer enn planer. Forurenset grunn og dårlig økonomi i prosjektet var begrunnelsene som lå igjen da Bratsberggruppen trakk seg ut av Svelvik i 2012.

Flere investorer har snust på papirfabrikken. Ingen av dem har ønsket å gå inn med hud og hår. Da forrige kommuneplan ble vedtatt, i 2015, fjernet kommunestyret høydebegrensningen på området papirfabrikken ligger på for å legge bedre til rette for nye utbyggere.

Derfor kunne arkitektene til Svelvik Group leke seg med høyder på 15 etasjer med god samvittighet.

Men det er ikke Svelvik Group som eier Svelvik Papirfabrikk. Ikke en eneste kvadratcentimeter av den.

Svelvik Papirfabrikk er et sameie med totalt sju seksjonseiere. Den klart største av dem er Øistein Engh. Han eier ca. 75% av eiendommen og har inngått en opsjonsavtale om å selge eiendommen sin til Svelvik Group. Hittil er ikke kjøpet gjennomført.

Noen avtaler med de andre seksjonseierne er ikke inngått.

Det var med en stor porsjon overraskelse at Pål Audun Høyen leste lokalavisen oktober i fjor. «Ordfører oppfordret til bruk av tvangsmidler», var overskriften som lyste mot ham. Der sto det svart på hvitt at ordføreren i kommunestyret hadde oppfordret til å vurdere ekspropriasjon dersom ikke seksjonseierne kom til enighet med Svelvik Group.

Høyen har representert kona og hennes familie i møtene med Svelvik Group. Han har ikke hørt noe fra Peter Aksel Nielsen eller Svelvik Group på lenge.

«Vi har aldri mottatt noe tilbud fra Svelvik Group», sier Høyen. Derfor reagerte han på at ordføreren kunne gripe inn i en privat forhandling på en slik måte.

«Den dagen noen står klare til å utvikle det området, men det ikke lar seg gjennomføre, er ekspropriasjon noe kommunestyret bør vurdere. Det står jeg fortsatt for. Det går en grense for hvor lenge et samfunn kan sitte og se på at et sånt område får lov til å forsøple byen vår», sier Andreas Muri.

Ordfører Andreas Muri har vært en av dem som har vært tettest på Svelvik Group og planene. Han har vært en pådriver fra første stund. Han har deltatt på møter mellom Svelvik Group og grunneierne. I juni møtte han opp som tilhører i kultur- og byutviklingsutvalget. Der tok han ordet og snakket varmt for prosjektet. Og han har varslet ekspropriasjon av privat eiendom. Så stor er troen hans på Svelvik Group.

En billakerer fra Åmot. En byggmester fra Tønsberg. Og en prosjektleder med tidligere adresse Berg Fengsel.

«Peter Aksel Nielsen fradømmes på ubestemt tid retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet og til å være daglig leder og/eller inneha annen ledende stilling i noe selskap eller til å være styremedlem i noe selskap», heter det i en dom fra Agder lagmannsrett i 2013.

Den såkalte Røde Kors-saken skapte store overskrifter i flere år.

I 2001 avslørte en journalist i Kapital at Røde Kors var blitt utsatt for bedrageri i forbindelse med oppussingen av hovedkvarteret i Christian Krohgs gate 15 i Oslo. Avsløringen gjorde at Økokrim kunne rulle opp en oppsiktsvekkende straffesak som rammet en av Norges største humanitære organisasjoner.

Fire menn, tre av dem brødre, ble dømt for grov økonomisk utroskap.

Peter Aksel Nielsen var en av dem.

Broren hans jobbet som økonomisjef i Røde Kors. Han ga et firma de tre brødrene kontrollerte, Devise AS, oppdraget med å rehabilitere den gamle bygården i Christian Krohgs gate. Kontraktssummen var på 19 millioner kroner.

Devise AS fakturerte nesten 17 millioner kroner mer enn kontrakten tillot. Retten fastslo at minst åtte av millionene var for arbeid som aldri ble utført.

Nielsen ble også dømt for å ha bestukket en Røde Kors-ansatt for å attestere fakturaer. Og for å ha brutt regnskapsloven, unnlatt å betale skatt og forfalsket et dokument.

Han ble dømt til seks år i fengsel.

Det var ikke første gang Peter Aksel Nielsen hadde vært innom domstolene. Hans første konkursdom falt i 1986. Siden kom det en i 1996.

I 2005 ble han dømt til seks måneders fengsel for heleri. Hans medtiltalte var David Toska og Imran Saber, navn som bør være godt kjente for dem som følger med på de store krimsakene i Norge. Dette var den såkalte Koffert-saken. Nielsen møtte for øvrig ikke opp til rettssaken.

Røde Kors-dommen har Peter Aksel Nielsen forsøkt å anke flere ganger. I 2011 ble det besluttet at saken hans skulle behandles ved Agder lagmannsrett. I mars to år senere, i Tønsberg, ble dommen mot Peter Aksel Nielsen opprettholdt. Han er fradømt retten til å drive næring på ubestemt tid.

I begrunnelsen legges det vekt på at Nielsen har bedratt en organisasjon som arbeider for å hjelpe mennesker i nød:

«For at fradømmelse skal skje på ubestemt tid, må det påvises særlige grunner, og lagmannsretten er heller ikke i tvil om at slike grunner foreligger i dette tilfellet. I tillegg til det som allerede er nevnt, kommer at overtredelsene av straffeloven § 275, jf. § 276 er svært grove og har påført Røde Kors et betydelig økonomisk tap, og at korrupsjonen er begått mot en av verdens ledende ideelle organisasjoner som er avhengig av allmenhetens tillit for å kunne hjelpe mennesker i ytterste nød på vegne av hele samfunnet

Skylder fortsatt penger

I Røde Kors-huset i Oslo husker de godt Peter Aksel Nielsen. Han skylder fortsatt Røde Kors 21 millioner kroner. Ikke så mye som en krone er innbetalt til nå.

«Vi håper fortsatt det skal være mulig å få inn disse pengene, selv om det så langt ikke har vist seg å være realistisk», skriver kommunikasjonsdirektør Øistein Mjærum i en e-post.

Røde Kors har ikke sett tegn til at Nielsen har ønsket å betale ned på gjelden sin.

«Vi har siden 2013 ikke fått inn noen nye opplysninger om at det kan være noe å inndrive. På tross av det har vi i 2019 gjort enda et forsøk på å forfølge disse kravene ved å sende en ny begæring om utpanting. Heller ikke det har gitt resultater», forteller Mjærum.

Han skriver at Røde Kors har tilbudt seg å redusere erstatningsbeløpet til en brøkdel mot å inngå avtale om en realistisk betalingsplan.

«Også det har strandet», legger han til.

Røde Kors har ikke klart å få til en avtale med Peter A. Nielsen. Uten sammenligning for øvrig, sliter vi med det samme. Ingen i Svelvik Group har hatt mulighet til å snakke med oss i dipr.no i uken som har gått. Vi har ringt mandag. Vi har ringt tirsdag. Og vi har ringt onsdag. En kort telefonprat med Eldevik og en liten e-postutveksling med Peter Aksel Nielsen gir oss ingen svar. Og ikke noe intervju. Vi blir tilbudt en avtale med Alf Reidar Eldevik fredag morgen før klokken 10, men samme morgen trakk han seg fra avtalen via sin advokat Jørgen Borge. Han oppgir at Eldevik har en travel uke. Han tilbyr oss et møte til uken.

Vi ønsker å vite mer om hva Peter A. Nielsens rolle er i Svelvik Group. Et annet spørsmål på listen vår er hvor pengene til utbyggingen i Svelvik skal hentes fra.

På sin Facebook-side den 5. september slår ordfører Andreas Muri fast at «Den potensielle utbyggeren ønsker å investere 1,2 milliarder kroner i Svelvik, har finansieringen på plass og står klar til å starte opp reguleringsprosessen som må til for å få til en utvikling.»

Ordføreren vet noe om finaniseringen som ikke vi vet.

Kinesisk storkapital i sikte

Et utgående brev fra Svelvik kommune datert 3. juni i år gir et hint. Brevet er signert Andreas Muri. Det er stilet til et stort kinesisk entreprenørfirma. Adressen er Svelvik Group, Barkåker, Tønsberg.

«Welcome to Svelvik», innleder ordføreren.

Han fortsetter med at Svelvik kommune ønsker Jiangsu Provincial Construction Group velkommen til å bidra til en positiv utvikling av byen. Han bekrefter at en utvikling av papirfabrikken til leiligheter er i samsvar med kommuneplanen, og at det vil være en sterkt ønsket forbedring av «Svelvik city».

«We wish you the best when now entering the Norwegian market», avslutter ordføreren.

Ordfører Andreas Muri møter oss i rådhusets resepsjon og geleider oss opp til kontoret i 3. etasje. Han har fortsatt stødig tro på at lille Svelvik Group har finansieringen på plass.

«Jeg vet jo hvilket selskap de samarbeider med», sier han.

Muri snur seg og trekker ut en tykk, glanset trykksak fra skrivebordet sitt. Det er en fyldig brosjyre fra Jiangshu Provincial Construction Group. JPC er et stort, delvis statseid kinesisk entreprenørselskap med utbygginger over hele verden. I brosjyren er det bilde etter bilde av skyskrapere, næringsbygg og næringsarenaer. Alle byene er betydelig større enn Svelvik. De fleste bygningene er høyere enn 15 etasjer.

Andreas Muri røper at han hadde besøk av en kinesisk delegasjon i kommunestyresalen 3. april i år. Fire representanter fra Kina, Alf Reidar Eldevik, Peter Aksel Nielsen og advokat Jørgen Borge var også med. Ordføreren og kommunalsjefen for kultur og byutvikling representerte kommunen. I kommunestyresalen så de «en liten kinesisk filmsnutt» før Muri fortalte litt om Svelvik. Ordføreren husker ikke hva noen av gjestene hans het, men en av dem la igjen visittkortet sitt. En Shen Zhi med tittelen Deputy General Manager.

Da vi spør om ordføreren kjenner Peter Aksel Nielsens bakgrunn, bekrefter han at prosjektlederens kriminelle fortid er kjent for ham. Han fikk informasjon om det for et par uker siden, forteller han.

«Hva tenker du om det?»

«Alle bør vel få en ny sjanse», sier Muri.

Hva understreker at selv om Nielsen er kontaktperson, er det Eldevik som er ansvarlig for Svelvik Group og planene.

«For meg fremstår Eldevik som et seriøst firma», sier ordføreren.

Samme kveld mottar vi en epost fra Peter Nielsen:

«Hei.

Når det gjelder videre utvikling av prosjektet vårt i Svelvik, må vi summe oss litt etter at vi ble kjent med valgresultatet.

Vi kommer tilbake til dere når vi har laget en plan for videre fremdrift.

Hilsen Peter Nielsen»

Vi følger opp med spørsmålet om dette henger sammen med at det nå er blitt kjent at Nielsen er etterforsket og dømt for økonomisk kriminalitet.

Dagen etter får vi en e-post fra den samme e-postadressen Nielsen brukte. Denne gangen signert av Alf Reidar Eldevik. Han er villig til å møte oss, men har ikke tid denne uken.

Våre henvendelser til Kina er like lite fruktbare. Mannen med visittkortet snakker ikke engelsk, og legger på. E-poster forblir ubesvart. En offisiell henvendelse til JPC får vi ikke svar på.

Til slutt, torsdag formiddag, får vi beskjed om at Jørgen Borge, advokaten til Alf Reidar Eldevik, vil snakke med oss. På telefonen. Han kan fortelle mer om pengene som skulle komme fra Kina.

«Svelvik Group AS har hatt kontakt med et selskap, Jiangsu Provincial Construction Group, i Kina. Det er et stort kinesisk entreprenørselskap som ønsket å komme inn i Norge. Men de trengte tid. Det er myndighetskrav som gjør det utfordrende å flytte penger ut av landet», sier Borge og legger til:

«Nå ser selskapet etter alternative finansieringskilder, først og fremst norske investorer».

«Betyr det at Kina er lagt på is?»

«Nei, vi har ikke brutt alle bruer. Men det har havnet litt i bakevja», sier advokaten.

Han bekrefter også at valgresultatet i Drammen, fra blått til rødgrønt, kan påvirke Svelvik Groups fremdriftsplan.

«Etter det jeg forsto fikk MDG innflytelse. Svelvik Group vil undersøke hvordan dette kan påvirke planene om å utvikle bryggeområdet i Svelvik», sier Borge.

Lokale utviklere rører på seg

De drømte om byggestart til våren. De gamblet på at fortsatt Høyre-styre og kinesiske penger skulle gjøre det mulig å bygge høyt i Svelvik. Det har foreløpig ikke gitt Svelvik Group noen uttelling.

20. desember utløper kjøpsretten til Svelvik Group på den største delen papirfabrikken. De eier fortsatt ingen eiendom i Svelvik kommune. Akkurat nå har de ingen investor heller. De er usikre på om de vil få noen politisk støtte til planene sine.

Diskusjonen om hva som kan skje på gamle Svelvik Papirfabrikk har imidlertid fått lokale krefter til å røre på seg. Litt i det stille er det over lengre tid blitt jobbet med å stable på bena et annet utbyggingsforslag. Det kan rett og slett bli konkurranse om å få utvikle den gamle fabrikken.

Svelvigen Brygge er et utviklingsprosjekt ved vannkanten i Svelvik som allerede snart har solgt ut første byggetrinn. Mannen bak dette, Sigmund Landaas, bekrefter at han har tatt kontakt med seksjonseierne i papirfabrikken for å drive frem et lokalt alternativ. Han forteller at arkitekter er hyret inn og at målet er å lansere et alternativt forslag til utbygging av papirfabrikken. Ellers er han ordknapp.

Pål Audun Høyen er en av dem som støtter forsøket. Som svelviking har denne saken plaget ham lenge. Han liker ikke at familien hans fremstilles som noen som står i veien for Svelviks utvikling.

«Det er viktig for oss, som er glade i Svelvik, at det blir et ålreit prosjekt. Vi skal gå på gata og møte folk.»

*26.9.19 Erik Gunnar Skaug har informert dipr.no om at at han solgte seg ut av Svelvik Group AS den 15. april 2019. Aksjene ble solgt tilbake til Eldevik.

***

Ordfører Andreas Muri har etter sitatsjekk bedt om at følgende kommentar gjengis i artikkelen:

«Eldevik har gjennom en opsjonsavtale kontroll over en stor majoritet av sameiet Svelvik Papirfabrikk. Dette kan ikke kommunen unnlate å forholde seg til. Hvem Eldevik engasjerer til å arbeide for seg er ikke kommunens anliggende.

Mitt syn knyttet til vurdering av ekspropriasjon er uavhengig av Svelvik Group. En eventuell slik beslutning til fordel for gjennomføring av en ønsket reguleringsplan er ikke opp til meg alene, men i så fall noe et samlet kommunestyre må ta stilling til opp mot kriteriene som er satt i loven.

Alle reguleringsplaner er kommunens planer, og det er kommunestyret som planmyndighet som bestemmer innholdet i alle reguleringsplaner. Det er ingen ulempe for kommunen å få vedtatt en ny reguleringsplan for området, som er i tråd med ønsket utvikling i den nye kommuneplanen.

En reguleringsplan gjelder uavhengig av hvilke selskap som til slutt står for utbygging av et område. Mine tanker om ønsket arealutvikling i Svelvik har lite å gjøre med hvilken tro jeg har på et selskap.»