En gondolbane, en gondolstasjon, en kombinert håndball- og messehall og en ti etasjers hybelblokk er foreslått på Marienlyst. Private aktører har nok en gang lansert store ideer på det offentlige park- og idrettsområdet, direkte i avisen og på politikernes bord.

«Jeg trodde de hadde lært», sier Thomas Krekling dystert.

Krekling bor i Skolegata på Danvik. Han er det som må kunne kalles en ganske alminnelig familiemann fra Drammen. Til daglig jobber han som strategisk rådgiver i fylkeskommunen. Gjennom barna sine er han på fritiden engasjert idrettsforeningen Skiold. Og i lokalmiljøet sitt. Marienlystområdet, som begynner ved Bjørnstjerne Bjørnsons gate og munner ut i parken bak Marienlyst skole, er en del av det nærmiljøet. Det er en slags gågate på Strømsø. Der ligger drammenshall, fotballstadion, skøytebane, park, skoler, en ganske nedslitt friidrettsbane og badeland.

En del av Drammens byakse.

Og som drammenser, arkitekt og byplanlegger Øystein Bull-Hansen sier det:

«Marienlystområdet er hjertet av Drammen»,

Det er mange som har sett muligheter i hjertet av Drammen. På 150 mål kommunalt eid tomt.

Fem vonde år på Marienlyst

I 2012 lanserte daværende ordfører Tore Opdal Hansen (H) og sjefen for Ticon Eiendom AS, Christian Falck-Pedersen, de til da hemmelige planene om en storutbygging av Marienlyst, med ny hall - og leilighetsblokker på friidrettsbanen.

Selv om det politiske Drammen umiddelbart vendte tommelen opp for planene, ble det bråk.

Idretten protesterte høylytt. Det storstilte utbyggingsprosjektet ble i desember 2013 lagt på hylla i påvente av en dialog med idretten.

Først da de fikk lovnader om millioner av kroner og et nytt friidrettsanlegg på Berskog, vendte idrettens høyeste organ i Drammen, Drammen Idrettsråd, tomlene opp.

Idretten snudde og ble en ivrig støttespiller for å bygge ut på Marienlyst.

Det hjalp imidlertid ikke at idretten snudde. Det var fortsatt mange innbyggere som protesterte på utbyggingen.

To aksjonsgrupper sto på barrikadene. Det ble arrangert fakkeltog. Lokalavisene var breddfulle av innlegg. Både for og mot. Frontene var harde. Påstandene likeså. Det at kommunen hadde inngått et samarbeid med en privat aktør før saken kom opp til offentlig debatt, falt mange tungt for brystet. Andre ville bevare friidrettsbanen akkurat der.

I oktober 2017 var det over. Politikerne i Drammen kastet kortene og la planen død.

Thomas Krekling var en av dem som jublet i bystyret den kvelden.

Han var en av dem som skrev debattinnlegg og engasjerte seg dypt. Han var en av frontfigurene i aksjonsgruppa «Leve Marienlyst».

Da han vinteren 2019 kunne lese i lokalavisen om gondolbane over hustakene, ny storhall og 300 hybler på Marienlyst, følte han at han deltok i en dårlig reprise fra 2012.

«Jeg føler at det blir litt det samme som i Marienlyst-saken. Det åpner med at Tore Opdal Hansen presenterer en sak for formannskapet og sier: «Dette er det ingen som vet noe om». Det er en forberedt sak som presenteres direkte for politikerne. Det er ikke balansert», sier Krekling.

«Alle som er i mot må reise seg»

«Bare så dere er helt klart, er det bare en i formannskapet som vet hva det dette er. Det er meg, og jeg har ikke fortalt det til en sjel».

Slik siterte Drammens Tidende ordfører Tore Opdal Hansen (H) i formannskapet 13. februar 2019.

Opdal Hansen introduserte en orienteringssak om «Nytt utviklingsprosjekt».

Sekunder etterpå sto kjendisinvestor og styremedlem i Drammen Håndballklubb, Arthur Buchardt, foran formannskapet og la ut om DHKs gigantiske drømmer på Marienlyst:

Drammen Arena.

Buchardt er en omreisende i høye og brede planer, gjerne på kommunal grunn. I Drammen har han tidligere lansert hotell på Holmennokken, badeland og kulturhus på Gamle Kirkeplass. Til tross for at både lokalavis og politikere har jublet hver gang, har ingen av de storstilte planene blitt noe av her i Drammen. Det legger ingen demper på Buchardts pågangsmot.

Nå ønsker han og DHK å rive Drammenshallen og bygge stort og nytt. Idrettsrådet støtter planene.

Der Drammenshallen står i dag vil DHK bygge en nasjonal håndballarena med plass til over 12.000 tilskuere. En hall som kan huse både konserter og messer. De skal finansiere det hele med å bygge over 300 studentboliger i en tietasjers blokk på den ene enden av hallen.

Alt dette skal de få til. Det er bare én forutsetning: Drammens folkevalgte må gi dem Drammenshallen for én krone. DHK skal eie hallen og ta seg av driften.

I 2015 og 2016 reddet Drammen kommune DHK fra konkurs ved å innvilge redusert halleie. Klubben har de siste årene har skapt størst overskrifter for økonomisk rot og sportslig trøbbel.

Nå ønsker håndballklubben å sette i gang et byggeprosjekt til 800 millioner kroner. Den ønsker å eie håndballens nasjonalarena og leie ut gymsaler og haller til Drammen kommune, fylkeskommunen og byens idrettsklubber.

Buchardt forlangte umiddelbar respons fra Drammens politiske ledere:

«Alle som er imot må reise seg. Vi gidder ikke hvis politikerne i Drammen – ut ifra ren magefølelse – ikke tror på dette prosjektet, sa Arthur Buchardt da han henvendte seg til formannskapet», ifølge Drammens Tidende.

Det var ingen politikere som reiste seg i formannskapssalen. Tvert i mot, Drammen Arena ble tatt godt i mot:

«Det ville vel slå ned som en bombe om jeg skulle si nei», sa Tove Paule. Høyres gruppeleder har tidligere vært idrettspresident og er en kjent idrettsvenn.

«Jeg synes dette er tusen ganger mer interessant enn planene tidligere lagt fram for Marienlyst. De ble heldigvis skrinlagt, men dette går i en mye bedre retning», sa MDGs Ståle Sørensen.

Marienlyst var virkelig i vinden denne februaruken.

En gondol til Konnerud

Bare to dager tidligere, den 11. februar, ble det arrangert en pressekonferanse i Drammen.

Joachim Bekkevold Hansen, en av eierne av store skogområder i Strømsåsen mot Konnerud presenterte heftige planer: En gondolbane fra Konnerud, via Haukåsbakken og ned til Marienlyst. En gondolbane som skal fungere som en samferdselsåre i Drammen og åpne opp for en utbygging av Konnerud. Med gondolbane ser utbyggerne for seg at innbyggertallet på Konnerud nesten kan dobles.

Det er ikke første gang Joachim Bekkevold Hansen har ønsket å utvikle Strøm skog, skogområdet hans far, daværende varaordfører i Drammen Hroar Hansen, kjøpte i 1990.

Det er heller ikke første gang Bekkevold Hansen presenterer en gondolbane som kan frigjøre eiendom i naturområdene på Strøm skog. Det gjorde han også i 2014. Den gang foreslo han å bygge regionens nye sykehus på Strøm skog. Han stilte tomt til disposisjon mot å få lov til å bygge 500 boliger.

Bekkevold Hansen har altså hatt spenstige planer for Strøm skog før. Men nå har han med seg et langt bredere og sterkere lag enn tidligere. Oslo-investor Torstein Tvenge har kjøpt seg inn. Drammen kommunes eget eiendomsselskap, Drammen kommune eiendomsutvikling AS, er med i prosjektet. Det er også slalåmklubben. Med i prosjektgruppa er også Drammen Idrettsråd.

Drammen Idrettsråd har fått en sentral rolle i de to største byutviklingsprosjektene som er lansert i Drammen det siste året. Etter at det første Marienlyst-prosjektet falt, har idrettsrådet nå havnet i førstelinja for dem som ønsker å utvikle Marienlyst.

Da ordfører Tore Opdal Hansen i formannskapsmøtet i februar i fjor hemmelighetsfullt erklærte at han ikke hadde fortalt om planene for Drammen Arena til en sjel, var ikke planene fullt så hemmelige utenfor rådhuset.

I referatet fra Drammen Idrettsråds styremøte den 22. januar i fjor kunne alle interesserte se at det var noe på gang.

«Møtet starter med presentasjon av nytt hallkonsept av DHK ved Arthur Buchardt og Haukåsbanen med Joakim Hansen», står det i møtereferatet til Drammen idrettsråd fra den 22. januar 2019.

I løpet av en tirsdagsettermiddag i januar i fjor ble drammensidrettens fellesorgan presentert for utbyggingsprosjekter på oppunder halvannen milliard kroner med utgangspunkt i kommunal grunn. Og vendte tommelen godt opp.

Leder i Idrettsrådet, Per Burud, representerer den organiserte idretten i Drammen. Han synes det er helt naturlig at de er «forværelse» for utbyggere på Marienlyst:

«Vi er inne som fageksperter og fordi vi kjenner idretten best. Og så vet jo selvfølgelig utbyggerne at om ikke de har med seg idretten, så er jo disse prosjektene fåfengt», sier han.

Han mener kommunens strategi om å bygge og drifte anlegg har vært vellykket til nå, men han tror økonomien krever at de må tenke nytt i fremtiden:

«Kommunen har ikke råd til å bygge og drifte anlegg nå», mener Burud.

Idrettsrådslederen har på ingen måte glemt konflikten som oppsto sist det var byggeplaner på Marienlyst. Han mener Drammen kommune er relativt flink til å være åpen. Han føler seg også trygg på at alle parters syn vil bli hørt og veiet før noen avgjørelser tas:

«I utgangspunktet er vi litt sneversynte i den forstand at vi tenker hva som er bra for idretten. Så får andre ta seg av de andre tingene, hva det betyr for veibygging og slike ting. Det legger ikke vi oss opp i. Hvis vi kan få en splitter ny Drammenshall med de funksjonene det er lagt opp til, så sier vi ja til det», sier han.

«Vi bør få mene noe»

«Jeg er skeptisk til den rollen Idrettsrådet inntar i disse prosessene», sier Thomas Krekling.

«Idrettsrådet ender opp som en nyttig våpendrager for utviklerne i disse prosjektene, virker det som. Intensjonene til idrettsrådet er nok gode, og de gjør veldig mye bra. Jeg synes bare det er uheldig at de blir brukt i en sak som tross alt handler om at en sterk investorgruppe ønsker å kapitalisere på å bygge i drammensmarka», sier han.

Det er én ting han reagerer på når han ser argumentene for gondolbane og håndballhall. Både fra politikere og idrettsledere. Det er et ord han savner:

«Ordet byutvikling er ikke nevnt. Det ansvaret må kommunen, politikerne og administrasjonen ta. Og ikke legge på fatet til en eiendomsutvikler», slår Krekling fast.

Han oppfordrer politikerne til å vise at de mener noe med de nye nærutvalgene. Utviklingen av Marienlyst burde være en kjernesak for dem, mener Krekling:

«Vi som bor her bør få være med på prosessene. Vi bør få mene noe.»

«Det trengs en helhetlig plan»

«Det virker som om det er tett kommunikasjon mellom idretten og politikerne når det gjelder utvikling av Marienlyst, mens resten av befolkningen er koblet av. Det er betenkelig. Her gjelder det å få til gode og åpne prosesser. Da bør flere enn idretten ha en stemme», sier Øystein Bull-Hansen.

Bull-Hansen er arkitekt. I tillegg til å være drammenser har han 20 års fartstid som byplanlegger i gamle Drammen. Nå arbeider han som faglig leder ved Bylivssenteret som er drevet av Norske Arkitekters Landsforbund. Bylivssentret gir råd om gode byutviklingsprosesser.

Han tror ikke han ville gitt Drammen råd om å gå i kompaniskap med idretten og private utbyggere om utvikling av en så sentral eiendom som Marienlyst. Ikke før det har blitt gjennomført en langt bredere vurdering av hele området i en åpen og inkluderende prosess.

Når vi spør ham hva som kjennetegner en god byutviklingsprosess, svarer han slik:

«En god metode kan være å lage ulike fremtidsbilder for hvordan et område kan utvikles og ta seg tid til å drøfte ulike alternativer. Marienlyst er en del av byaksen, indrefileten i Drammen, og det trengs en helhetlig plan hvor vi blir enige om hva vi skal bruke området til», sier han.

Bull-Hansen mener vi nordmenn har mye å lære av danskene når det gjelder byutvikling og medvirkning. Innbyggerne har en rett til å få være med å forme sitt samfunn.

«Politikerne må være svært forsiktige med å inngå allianser med enkeltaktører, kommersielle eller ideelle, før de gode og inkluderende prosessene er gjennomført. I disse prosessene må man også kvalitetssikre foreliggende forslag så langt det er mulig. Ta for eksempel gondolbanen: Er man sikker på at den vil løse transportutfordringene til Konnerud? Deretter er jo spørsmålet: Vil folk ha en gondolbane?»

En håndballhall i seg selv høres ikke ut som et vesentlig inngrep på Marienlyst, mener Bull-Hansen. Men et studenthus på 10 etasjer er ikke uten videre en naturlig del av et sentralidrettsanlegg, mener han.

«Disse sakene burde være integrert i en helhetlig diskusjon om området», sier Bull-Hansen, og avslutter med følgende oppfordring:

«Marienlyst er et stort og viktig sentrumsområde. Det er ikke alle byer som har et sentralidrettsanlegg nede i sentrum, i gangavstand til kollektivtrafikk. Det er et flott område, derfor er det svært viktig å finne ut hvordan vi skal utvikle det videre.»

Vi har spurt om et intervju med leder for planavdelingen og Einar Jørstad, direktør for kultur, by- og stedsutvikling, om hvordan planene for taubane, blokk og ny hall passer inn i en helhetlig utvikling av Marienlystområdet. Forespørselen ble avslått. Jørstad viste til at det var naturlig å avvente til politisk nivå får «satt seg inn og vurdert dette».

Saken ligger på politikernes bord.

En gavepakke til politikerne

Etter at gondolbanen og Drammen Arena ble lansert i offentligheten første gang har vi fått en helt ny kommune, både politisk og byråkratisk. 1. januar i år ble Drammen slått sammen med Nedre Eiker og Svelvik. Elisabeth Enger er ny rådmann med en ny stab. Allerede etter valget i september ble det blå politiske flertallet i gamle Drammen byttet ut med et nytt rødgrønt flertall og ordfører Monica Myrvold Berg fra Arbeiderpartiet ble ordfører.

For Drammen Arena arbeider Buchardt og DHK for byggestart på Marienlyst allerede til høsten. De ble innvilget et eksklusivt møte med gruppelederne i Nye Drammen torsdag 23. januar i år. Eiendomsinvestor Arthur Buchardt, eiendomsutvikler Bjørn Henningsen og arkitekt Øystein Rognebakke tok runden og hilste på hver enkelt politiker, både nye og gamle ansikter. Håndballpresident Kåre Geir Lio hadde tatt seg en pause fra håndball-EM for å være med.

Så fikk Arthur Buchardt fortelle igjen. Om gigantplanene til 800 millioner kroner om utvikling av ny multifunksjonshall og en ti-etasjers blokk med 340 studenthybler på Marienlyst. På kommunens eiendom.

Det at studentsamskipnaden avviser at det er behov for studenthybler, at overføringen av eiendommene kan være i strid med EØS-avtalen og at prosjektet bryter med kommunens strategi om å «eie fremfor å leie», har ikke fått Buckhardt og DHK til å miste troen.

De mener Drammen Arena er en gavepakke til politikerne:

«Dette anlegget er først og fremst og fremst for barn og ungdom i Drammen. Med flest mulig idretter. Og barn og unge og integrering det er jo det dere har gått til valg på. Så dette er god politikk. Vi har jo hørt på dere i valgkampen. Så dette er en del av løsningen», sa Arthur Buchardt engasjert til gruppelederne og ordføreren i Nye Drammen.

Han fortalte at han ønsker byggestart allerede til høsten.

Monica Myrvold Berg (Ap), ordfører i den nye kommunen, synes det er fint at «folk ønsker å investere og være en del av utviklingen i Drammen». Hun beroliger Thomas Krekling og alle andre som lurer på prosessen. Møtet med Buchardt og DHK kun var et informasjonsmøte.

«Innbyggerne skal være en del av prosessen», slår hun fast.

«Vi har vært en kommune i 31 dager. Vi er i starten av alle ting. Vi er i en støpeskje», utdyper ordføreren.

Hun forteller at hun er opptatt av at innbyggerne i Drammen skal være trygge på hvordan det jobbes politisk. Og ha en stemme.

«Sånne ting skal ikke komme som en overraskelse. Vi skal være en forutsigbar kommune. Det er helt sikkert. Politikerne skal være nære innbyggerne».

Buchardt og DHK snakker om byggestart allerede til høsten. Gondol-investor Joachim Bekkevold Hansen har nevnt at banen kan være oppe å gå i 2023 eller 2024.

Myrvold Berg lover at det ikke er utbyggernes hastverk som skal styre prosessen.

Selv om Drammen kommunes eiendomselskap er med i prosjektgruppen for gondolbanen, presiserer Myrvoldl Berg politikerne i Nye Drammen ikke har hatt noen formell kontakt med gondolutbyggerne.

Hun ikke per nå si noe om hvordan drammenserne skal involveres.

«Hvordan ting skal gjøres er vi i reisverket av. Vi skal ha nærutvalg i hver kommunedel og vi skal ha dialogmøter. Men hvordan alt skal organiseres og rekkefølge må vi få komme tilbake til», sier Myrvold Berg,

Hun lover at det skal gå ordentlig for seg:

«Vi skal ha en ryddig og god prosess. Og forutsigbar».

«å bli enig om det grunnleggende»

Det finnes ikke ett svar på hva en god byutviklingsprosess er, sier arkitekt, byutvikler og professor Elin Børrud.

Hun peker på tre ting:

«Dialog, åpenhet og å ta den tiden man trenger. Noen ganger kan man få inntrykk av at det haster veldig. Noen ser en mulighet til å tjene penger, eller få gjennomført noe som noen trenger. Det er lett å bli fanget av en prosjektidé, som for eksempel en gondolbane. I stedet for å søke å bli enige om det grunnleggende: Hvilke problemer trenger vi å løse her?»

Hun forstår at utbyggere ønsker å få loddet stemningen før de går i gang med et prosjekt, men peker også på at politikerne ikke skal ta stilling før saken er presentert fra alle sine sider.

«Politikerne kan jo ikke vedta noe uten en plan og at saken er utredet», sier Børrud.

Selv om mange utbyggere i dag er flinke til å tenke bærekraft og samfunnsbygging, minner Børrud om at de har sine egne regnestykker og innfallsvinkler. De fleste saker har flere sider som må belyses. Her er kommunens egen kunnskap uvurderlig:

«Den kompetansen som fins på byplan, bør politikerne stole på. Drammen hadde ikke fått et slikt positivt omdømme uten det kompetente planmiljøet som har vært i Drammen», sier Børrud.

Hva med helheten?

Aksjonsgruppa «Leve Marienlyst» ligger død. Det har den gjort en stund. Det siste Thomas Krekling og hans naboer gjorde var å etterlyse en helhetlig plan for Marienlyst.

Det gjorde de i Drammens Tidende den 17. august 2018.

Siden har de ikke hørt noe om Marienlyst, ikke før de kunne lese i avisen i februar i fjor at DHK fremmet et forslag om å bygge en studentblokk på tuftene av Drammenshallen - og at kommunens eget eiendomsselskap var involvert i en gondolbane med endestasjon foran Drammensbadet.

«Det er rart om de gjør det på denne måten. Nå har det vært mye gnisninger. Det har vært sykehus. Det har vært jernbane. Det har vært Marienlyst. Det er rart hvis de ikke ser på politisk hold at det samme skjer gang på gang», sier Krekling. Og legger til:

«Nå er det nye kluter i kommunen. Jeg er spent på hvordan de håndterer denne saken.»

«Før man får landet og iverksatt en god plan for Marienlyst, til innbyggernes beste - og ikke investorenes lommebok, vil spekulantene fortsette å komme med nye mer eller mindre gode ideer», sier han.

Selv om prosessene som svever over Marienlyst nå gir Thomas Krekling en dårlig magefølelse, tror ikke Krekling han orker å gå på barrikadene en gang til:

«Det tar energien fra folk. Det koster litt for mye. Faren er at jeg blir stående der som en surpomp som er negativ til alt. Det er jeg ikke.»

Det han ønsker seg er en bred debatt. En debatt som starter lenger ut:

«Det minner meg litt om det jeg jobber med til daglig, som er styring av prosjekter. Du ser en liten del av puslespillet og det virker fint og flott. Men hva med å se helheten? Hva er byutvikling her?»

Krekling oppsummerer den følelsen i et spørsmål:

«Er det eiendomsutvikling eller er det byutvikling?»

Og legger til:

«Det området ligger så bra til at det bør komme alle til nytte.»