Bybrua har sin egen matematikk. Noen påstår det er såre enkelt. Slik var det i alle fall Høyres Kjell Arne Hermansen fremstilte det fra talerstolen i bystyremøtet 3. september i år:

«Skal vi bare diskutere bybrua, så er det en no-brainer å bygge ny bru», sa Hermansen. Og fortsatte:

«Det er langt billigere - og det bør man klare å regne ut på de tallene vi har. Gammal bybru: 200 millioner. Ny bybru: 675. Jernbaneverket tar 225. Regn på det, så finner du ut at etter seks år, så er det bare positive tall på den brua.»

Litt senere i det samme møtet gikk Haydar Øzbal fra Drammen Byliste på talerstolen. Han er ikke finansmann som Kjell Arne Hermansen. Han er skolemann. Han skjønner ikke at regnestykket til Hermansen er en «no-brainer».

«Det tallet, de 225 millionene, hvor har han det fra?»

Haydar Øzbal får ikke svar. Da jeg ringer ham i høstferieuken, mandag 30. september, har han fortsatt ikke fått svar.

Men i sakspapirene som ble lagt ut nå sist fredag ligger en ledetråd. Der har saksbehandler Liv Marit Carlsen lagt inn en liten hjelpende hånd for å rydde opp i den litt spesielle bybrumatematikken som regjerte i bystyremøtet 3. september:

«Uttrykket «Bane NOR skal dekke 1/3 av brua» er en forenkling av at ca. 1/3 av selve bruas lengde ligger over sporområdet. Den eksakte fordelingen av kostnadene baseres på de detaljerte forhandlingene og endelige anbudspriser.»

De aller fleste kjenner historien om fjæra som ble til fem høns. Men kjenner du historien om syvendedelen som ble til en trededel av en splitter ny og flott bybru?

Jeg sliter helt oppriktig med å finne ut når den begynner og når den slutter. Her er den likefullt, i stykker og deler.

Men først kommer noen tall. Tall er mye kjedeligere og vanskeligere å fatte enn «en tredels bybru». Men disse tallene er viktige. Disse tallene skal antakelig du og jeg betale ned på de kommende årene. De kommer også til å legge en del føringer for hva den nye drammenskommunen kan foreta seg de neste årene. Jeg har lagt ned litt jobb i dette. Så følg med!

Drammen kommunes administrasjon anslo i 2018 at ny bybru kom på 673 millioner kroner.

Men bruer er vanskelige å bygge. Det er mye det ikke går an å vite på forhånd, for eksempel om bunnforholdene i elven. Derfor har de som har utredet dette har lagt inn en usikkerhet på 40 prosent.

Det betyr at det skal være like sannsynlig at brua koster ned mot 400 millioner kroner som at den kommer opp i en pris på nærmere milliarden.

Det som ikke er like usikkert er at prisene vil stige. De 673 millionene fra i fjor er allerede vokst til 695 millioner i år, dersom vi beregner tre prosent prisstigning.

La oss likevel holde fast ved 2018-tallene og de 673 millionene som er anslått.

Bane NOR har regnet ut hva deres del vil koste. De har beregnet at de skal bidra med cirka 92 millioner kroner til brubygging. Det tilsvarer en syvendedel av brua dersom den koster 673 millioner kroner totalt.

Ikke en tredel.

Så hvordan oppsto da ‘sannheten’ om at Bane NOR skulle spandere en tredel av en ny bybru i Drammen?

Det er lørdag 7. september. Det er to dager til valget. Regnet drypper jevnt og trutt over Drammen. Statsminister Erna Solberg, som tar toget til Drammen denne lørdagen, skal til Gulskogen Senter. Men først stopper hun i Drammen og tar en titt på bybrua sammen med ordførerkandidat Fredrik Haaning. Drammens Tidende er med på turen. I tittelen beskriver de Erna Solbergs stopp i Drammen slik: «Erna smilte da hun gikk av toget. Da hun fikk høre om bybrua forsvant smilet».

Vel fremme på tørr grunn på Gulskogen viser statsministeren sin støtte til Haaning og valget om å stå på avgjørelsen om å bygge ny bybru:

«Dette er skuffende. Nå skal vi altså bygge intercity-togbanen. Bane NOR skal sørge for at en tredjedel av den brua opprustes uansett, da kan vi like gjerne ta hele brua og gjøre dette bærekraftig. Det er en viktig sak for Drammen Høyre i valgkampen, sa Solberg.»

Der var den tredelen igjen. Direkte inne fra valgkampen i Drammen. Fra statsministerens munn denne gangen.

Jeg sendte en e-post til statsministerens kontor tirsdag 1. oktober for å høre hvor statsministeren hentet sin informasjon fra da hun sa at «Bane NOR skal sørge for at en tredjedel av den brua opprustes uansett».

Det drøyer med et svar fra statsministerens kontor. Jeg leser gamle avisartikler så lenge.

Det tidligste sporet av «en tredel» finner jeg i Drammens Tidende 12. juni 2018. Det er ordføreren som åpner presentasjonen av en arkitektkonkurranse om ny bybru:

«En tredel av bybrua må bygges om etter krav fra Bane Nor, og det er det Bane Nor som skal betale. Da er det viktig å tenke helhet og kanskje bygge brua i ett, sier ordfører i Drammen Tore Opdal Hansen.»

Det er første gang jeg kan se at ideen om at Bane NOR betaler en tredels bybru presenteres.

Siden er denne tredelen blitt gjentatt mange ganger i de lokale avisene, både i Drammens Tidende og i Dagsavisen Fremtiden.

25. september i fjor:

«Hun undres også på om man ikke kunne ha forhandlet fram en bedre avtale med Bane NOR, som per i dag bare skal betale for en tredel av brua, selv om det på mange måter er deres behov som legger press på kommunen.»

Ap-politiker Merete Risan gjengitt i Dagsavisen Fremtiden.

Og 27. august i år:

«BaneNor skulle finansiert en tredjedel av den nye bybrua, og resten skulle nye Drammen kommune betalt»

Drammen Høyres Fredrik Haaning sitert i Drammens Tidende.

Og 30. august i år:

«Politikerne har hele tiden forholdt seg til at Bane Nor skal betale en tredjedel av kostnaden dersom de gikk for det opprinnelige vedtaket fra 2018 om å bygge en splitter ny forbindelse mellom Strømsø og Bragernes.»

Artikkel i Drammens Tidende

«Vi skal ikke bygge vei. Vi skal bygge jernbane»

Prosjektsjef Hanne Stormo i Bane NOR er på høstferie. Hun ser frem til en endelig avgjørelse om ny bybru i bystyremøtet mandag 7. oktober. For Bane NOR er en avgjørelse viktig, enten politikerne lander på ny eller gammel bru.

Hun forteller at Bane NOR aldri, uansett om det blir ny bybru eller flikking på den gamle, har sagt at de skal dekke noe annet enn den delen av arbeidet som går over togsporene.

«Når Drammen kommune har sett på et kostnadsbilde der, så har de delt den regninga på tre. Men det er ikke riktig. Vi skal håndtere den delen av kostnadene som ny bru over vårt sporområde medfører».

«Vi har prøvd å spore opp den påstanden om en tredjedels bru, første sporet vi finner av den egentlig tilbake i juni 2018…», sier jeg.

Stormo er ikke sikker på når hun hørte om den første gang, men sier at den påstanden har versert lenge.

«Det tror jeg var ordføreren som sto på brua. Som lanserte den der. Og da gikk jo vi tilbake til Drammen kommune og sa ‘beklager, men vi ønsker å rydde opp i den påstanden der... nettopp fordi vi ikke har lyst til å skape noen forventninger som ikke vi kan innfri’.»

Stormo forteller at hun sa det samme i det ekstraordinære formannskapsmøtet nå i september, der hun selv fikk orientere politikerne.

«At de skaper en forventning ut i lokalsamfunnet, det kan ikke vi få gjort noe med.»

«Vi skal ikke bygge vei. Vi skal bygge jernbane», sier Stormo bestemt.

Ordfører Tore Opdal Hansen ble sitert på at Bane NOR skulle betale en tredel av ny bru allerede i juni 2018. Vi ringer ham. Han sitter opptatt og henviser per SMS til byutviklingsdirektør Bertil Horvli.

Litt etterpå ringer ordføreren dipr.no-kollega Knut Erik Friis opp igjen.

Han forteller at han først i høst, etter et møte i formannskapet, der Bane NORs Hanne Stormo var til stede, ble oppmerksom på at Bane NOR aldri skulle ta en trededel av regningen. Det var en tredel av strekningen det hadde vært snakk om hele tiden.

«Så det betyr at du frem til i høst hadde forståelsen av at det var en trededel av prisen, og ikke avstanden, Bane NOR dekket?»

«Ja, det tror jeg vi alle hadde», sier ordføreren.

Han legger til:

«Om det er en tredjedel av kostnadene eller lengden, så er det jo en tredjedel, det»

«Det blir jo litt forskjell på kostnaden?»

«Ja, det blir jo det».

I en sitatsjekk per e-post legger ordføreren til: «vi har ikke eksakt pris på brua, og hvor mye de ulike delene kommer til å koste.»

Telefoner til Ståle Sørensen (MDG), Ulf Erik Knudsen (Frp) og Eivind Knudsen (Ap) bekrefter det ordføreren sier. Frem til i høst har de alle levd i den tro at Bane NOR tok en tredel av regningen for ny bybru. De viser alle til det som er lagt frem og sagt fra administrasjonen i Drammen kommune. Og byuviklingsdirektør Bertil Horvli.

«Jeg føler ikke at noen er blitt villedet her».

Bertil Horvli er sentral i alle de store utbyggingene i Drammen. Det er han som holder de fleste orienteringene i formannskapet. Det er ham rådmannen lener seg til.

At Bane NOR skulle dekke en tredel av bybru-regningen har han aldri trodd eller ment.

«Hva Bane NOR dekker er tydelig avtalt i utbyggingsavtalen«, sier Horvli, og tenker høyt:

«‘En tredjedel-ordet har nok blitt brukt fordi det handler om den fysiske lengden…», sier han og legger til:

«Men jeg kan ikke uttale meg om hva politikerne tenker.»

«Jeg kan ikke spekulere på hva som går på folkemunne. Ansvarsfordeling av elementer, er det vi har snakket om. Elementer, elementer, elementer. Jeg har egentlig ikke noen annen kommentar til det», sier han.

Horvli kan ikke huske akkurat når Bane NOR henvendte seg til kommunen for å rydde opp i brøk-bruken.

«Det der husker jeg ikke. Det kan jeg ikke svare på. Det jeg har sagt til Bane NOR, det er at det er den politisk vedtatte utbyggingsavtalen man må forholde seg til»

«Jeg føler ikke noen er blitt villedet her. En tredjedel … om det er lengde eller.. hva som er sagt, eller ikke sagt. Jeg vet ikke, jeg, om noen har sett på et kart og sett at det er en så stor del av bybrua som blir ny...»

Samme ettermiddag, etter å ha fått uttalelsene sine til sitatsjekk, sender Bertil Horvli en e-post med noen presiseringer. Han forteller at han var uforberedt på temaet, og at han og kollegene har lett i dokumenter for å finne svaret på hvor “tredelsproblematikken” dukket opp. Her mener han å ha funnet svaret:

«Begrepet er benyttet i parallelloppdragets konkurransegrunnlag der det står følgende:

Bane NOR skal bygge om Drammen stasjon med blant annet nye plattformer og spor. 1/3 av Bybrua strekker seg over sporområdene på Drammen stasjon, og de resterende 2/3 over Drammenselva.

I tilhørende presentasjon for formannskapet i juni 2018 står følgende: Jernbaneutbygging medfører behov for utskifting av bru over jernbanen (Ca1/3 av hele brua)

Men det er ikke brukt 1/3 om kostnadsdeling fra kommuneadministrasjonens side. Temaet i forhandlingene av utbyggingsavtalen var hvem som skulle ha ansvar for ulike deler av brua.»

Han legger også til:

«Hva lokalavisen skriver klarer ikke vi ha kontroll på, og får stå for deres regning.»

Det var så langt vi kom i historien om hvordan det som var en syvendedel av en bruregning ble til en tredel. Og nå er tilbake til en syvendedel igjen. Kanskje.

Uken som kommer skal bystyret i Drammen, de som ble valgt inn i 2015, ta en vanskelig og rar avgjørelse. Dagen før det nye kommunestyret konstitueres skal de gamle vende tommelen opp - eller ned - for ny bybru.

Først nå i høst, et år etter at de vedtok å bygge ny bru, har de forstått hvordan regningen blir seende ut.

I bakgrunnen truer Bane NOR med erstatningskrav. De mener kommunens snuoperasjon koster dem dyrt.

Og kan politikerne egentlig frasi seg regningen for ny bybru et år etter at de sa ja, og bare én dag før nye folkevalgte setter seg i stolene deres? Det er en annen historie.

Denne historien handler mer om matematikk. Brøkregning på drammensk, om du vil.

Som avtroppende byliste-politiker Haydar Øzbal sier det:

«Om vi skal ha en ny bybru eller ikke… tallgrunnlaget bør være i orden når vi skal gå for en sånn kostnad.»

En tredel er ikke det samme som en sjettedel eller en syvendedel. Ikke i nærheten en gang. Og ingen liker å bli lurt. Ikke politikere. Ikke velgere heller. Det er en no-brainer. Rett og slett.

PS: Torsdag morgen kom det svar fra statsminister Erna Solbergs kontor. På e-post. Det står at vi kan sitere statssekretær Rune Alstadsæter på følgende:

«Uttrykket «Bane NOR skal dekke 1/3 av broen» er en forenkling av at ca. 1/3 av selve broens lengde ligger over sporområdet. Den eksakte fordelingen av kostnadene baseres på de detaljerte forhandlingene og endelige anbudspriser

Den oppmerksomme leser vil kanskje se at det er nøyaktig den samme formuleringen som ligger i administrasjonens innstilling til bystyrets møte 7. oktober 2019. Spørsmålet vårt, om hvor statsministeren fikk informasjonen fra den 7. september, står ubesvart.