«At kommunen har vedtatt å bygge en ny bru betyr ikke nødvendigvis at de har forpliktet seg til det».

Det sier førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Arnt Skjefstad. Han er ekspert på erstatningsrett og har blant annet skrevet boken «Erstatningsberegning».

Bane NOR har i brev til kommunen varslet at de kan holde kommunen ansvarlig for et tresifret millionbeløp dersom kommunen går tilbake på vedtaket om å bygge en ny bybru.

Vurderingen til Skjefstad er derfor viktig før behandlingen av bybrusaken i ekstraordinært bystyremøte mandag 7. oktober. Rådmannen har lagt inn utgifter på minimum 100 millioner kroner dersom politikerne skulle velge en å rehabilitere bybrua framfor å bygge en ny.

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli vil ikke gå nærmere inn på hvilke vurderinger administrasjonen har foretatt og hvilken stilling de tar til et eventuelt erstatningskrav fra Bane NOR.

«Vi har foretatt en intern vurdering,» sier Horvli. Han avviser imidlertid at kommunen tar stilling til et eventuelt erstatningskrav i innstillingen. Han mener problemstillingen er så komplekst at et endelig svar på spørsmålet sannsynligvis vil avgjøres i rettssystemet etter at BaneNOR eventuelt har fremmet et konkret erstatningskrav.

Arnt Skjefstad sier at vurderingen av kommunens eventuelle erstatningsansvar kan sees på som en tretrinnsrakett.

Utgangspunktet er utbyggingsavtalen som kommunen har inngått med Bane NOR og hvilke forpliktelser som er utløst gjennom denne:

  1. Det første trinnet vil være en vurdering av om kommunen har bundet seg til å gi en avklaring innen en viss tid og om de gjennom bystyrevedtaket har inngått en bindende avtale om å bygge en ny bybru.

  2. Det andre trinnet vil være å vurdere om kommunen har skapt en erstatningsrettslig vernet forventning som Bane NOR kan innrette seg etter gjennom kommunens vedtak i bystyret 25. september 2018 om ny bybru. Altså om kommunen er erstatningsansvarlig selv om de ikke har inngått en avtale om å bygge en ny bybru.

  3. Avhengig av svaret på spørsmål 1 og 2 vil et erstatningsansvar kunne vurderes. Det vil først måtte tas stilling til om kommunen må være ansvarlig for de direkte kostnadene Bane NOR har utført: planlegging, prosjektering osv. Deretter må det vurderes om kommunen også kan være ansvarlig for tap på grunnlag av en eventuell forsinkelse.

Skjefstad understreker at dette er et sammensatt område innenfor jussen. Det er langt flere spørsmål enn klare svar. Skjefstad har heller ikke satt seg inn i faktagrunnlaget i saken.

Hovedregelen, i følge Skjefstad, er at kommunen kan forhandle om en kontrakt uten å binde seg. Hver av partene kan avbryte forhandlingene uten å komme i ansvar.

Skjefstad mener teksten i utbyggingsavtalen kan tolkes i retning av at kommunen ikke har inngått en bindende avtale om å bygge en ny bybru. For utbyggingsavtalen sier at det skal inngås en ny avtale når kommunen har valgt bruløsning. Når avtalen er gjort mellom profesjonelle aktører skal det mye til for å fravike en ganske direkte tolkning av ordlyden i avtalen.

Det er altså ikke innlysende at kommunen har inngått en juridisk forpliktende avtale om å bygge en ny bybru.

Det kan være mer sannsynlig at kommunen har skapt en forventning om at Bane NOR kan innrette seg etter vedtaket i bystyret. Da vil erstatningsansvar likevel være aktuelt selv om kommunen ikke har bundet seg til å bygge ny bru.

«Kommunen kan bli ansvarlig for tap Bane Nor har lidt ved at de har festet lit til utsagn eller opptreden fra kommunen som er uforsvarlige», sier Skjefstad.

Han kaller dette et såkalt «forespeilingsansvar».

«Et sentralt spørsmål blir dermed om kommunen har gått ut over det som er akseptabel fremferd», sier Skjelstad.

Han tror bortkastede utgifter til prosjektering av ny bro er et nokså greitkrav dersom ansvarsgrunnlaget først er på plass. Dette vil være kostnader Bane Nor ville unngått hvis det ikke var skapt en uriktig forventning om at kommunen vil bygge en ny bybru.

Erstatning knyttet til forsinkelse kan derimot være vanskeligere.

«Utgiftene til ny prosjektering kan ikke kreves erstattet. Dette vil jo være kostnader som Bane NOR ville hatt uansett», sier Skjefstad.

Det er også mulig at Bane NOR mener at kommunen – ved denne kuvendingen – har brukt mer tid enn de var enige om. Dette er da avtalebrudd (forsinket oppstart) med ansvar for Bane NORs samlede tap for hele prosjektet.

«Jeg har ikke sett noen tidsangivelser i avtalen, og det vil trolig være vanskelig å holde kommunen til en svært streng fremdrift. Men å legge utbyggingen «på is» ville på den annen side klart ikke være i tråd med utbyggingsavtalen og de forutsetninger den bygger på.», sier Skjefstad.